Tuba

I samspill med festivalene

Øyafestivalen, Risør kammermusikkfestival, Landskappleiken, Kongsberg jazzfestival. Rekken av sommerens festivaler er lang, og studenter fra Norges musikkhøgskole kan du høre på nesten alle sammen. Hvordan finner festivalene frem til dem?

– Vi gjør ikke noe eget fremstøt for at dette skal skje, sier rektor ved Musikkhøgskolen, Peter Tornquist. – Det vi gjør er å støtte studentene og legge forholdene til rette i løpet av året, for at de skal få opparbeidet den synligheten og den dyktigheten som skal til. Når studieåret nå avsluttes, åpnes et mulighetsvindu og studentene blir booket som en konsekvens av den kvaliteten de representerer.

Musikkhøgskolen har ettertraktede musikere innen alle sjangre, og mange er kommet forbi talentstadiet, sier Tornquist. – De er rett og slett den nye generasjonen profesjonelle musikere. Er de ikke på full fart inn i musikklivet, så er det fordi de allerede er der.

Etablert kunnskap møter friskt pågangsmot

Hvordan er festivalenes interesse for unge musikere?

– Festivalene er en arena hvor det er lov å eksperimentere, og hvor det forventes at man eksperimenterer. Derfor er de mer åpne for det nye. Festivalene har et større behov for å profilere seg gjennom det som er attraktivt, enn den jevne konsertsesongen har. Det som er attraktivt for en festival, er kombinasjonen av å ha tunge, etablerte navn som trekker publikum og å bli oppfattet som en arena for det nye, det kule, det som kommer; de som vil være de store navnene i morgen.

Denne festivaldynamikken arter seg noe ulikt for de enkelte sjangrene, forteller Tornquist. Det er tydeligst for jazz, der de unge er svært førende for utviklingen. Folkemusikk er mer konserverende i sitt vesen, men der utmerker Musikkhøgskolens studenter seg ved at de er så briljant teknisk at det til og med har vært diskutert på Landskappleiken om de skulle trekkes i poeng. – For det er ikke rart at de spiller så bra når de har utdanning, refererer Tornquist.

På det klassiske feltet trekker rektor frem kammermusikkfestivalene. De har ofte en kombinasjon av kjente artister som definerer festivalens profil, og av mer ukjente navn. Og de etablerte artistene er jevnt over positive til å spille med unge musikere, sier han.

– For en etablert musiker er det spennende å kunne spille sammen med en 22-åring som i mange tilfeller er mye mer åpen for å eksperimentere, enn med en orkestermusiker, som kanskje allerede har spilt dette verket tjue ganger før. Samspillet mellom etablert kunnskap og friskt pågangsmot er noe som kjennetegner det klassiske feltet på festivalsiden – i motsetning til vanlige konserter i løpet av sesongen.

alt

Foto: Kjetil Bjørgan

Musikalsk økosystem

At festivalene kan være døråpnere for studenter og unge musikere, har direkte sammenheng med åpenhet for det nye, sier Tornquist. Festivaler som ikke åpner for det uprøvde, ender ofte opp med å stivne og bli irrelevante, legger han til.

– Sånn sett er det viktig for oss som institusjon å være i samspill med festivalene, vise at vi har noe å komme med som er helt på toppnivå og som kan tilføre dem noe de ikke har fra før. Vi er en del av et musikalsk økosystem og slik sett en inkubator for studentene. Vi skal hjelpe dem ut, men de må finne sine egne arenaer, slik de skal gjøre det i 40 år fremover i arbeidslivet. Vi skal ikke legge det til rette for dem – annet enn ved rett og slett å peke på mulighetene og ikke være i veien.

Som rektor er Peter Tornquist glad for å kunne vise til kvalitetsstempelet Kunnskapsdepartementet gir når de trekker frem at Musikkhøgskolen er i samspill med kultursektoren, at utøverne er en berikelse for innbyggerne og at de er godt synlige.

 – Det betyr at studentene fyller samfunnets behov, og det er en kvalitetsindikator for all utdanning.

Sist oppdatert: 23. juni 2016