Alltid i endring

– Begrepet «kunstnerisk utviklingsarbeid» har nå eksistert i drøyt 20 år, og da skulle man tro at man hadde funnet ut hva det er for noe, men vi kan ikke si at vi har en klar, nasjonal og tverrkunstnerisk forståelse av begrepet ennå. Om 30 år har det kanskje satt seg og man har en felles forståelse, eller så har kanskje hele begrepet forsvunnet.

Kjetil Solvik, studie- og FoU-sjef

– En anerkjennelse av jobben vi har gjort gjennom mange år, sier Kjetil Solvik, sjef for studie- og FoU-seksjonen, om at NMH ble tildelt Senter for fremragende utdanning i musikkutøving (CEMPE). Satsningen, opprettet av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, går over fem år, fra 2014-2018, noe som har preget skolen også i 2015, fremholder han.

– Prosjektet går ut på å forbedre kvaliteten på utdanningen ved NMH og på musikkutdanning generelt. Vi har et ansvar for å spre erfaringer også til andre utdanningsinstitusjoner i Norge som driver med det samme, og for så vidt også internasjonalt.

Når det gjelder valgemner, prøver NMH å gi studentene mulighet til å fordype seg i ulike retninger. Tilbudet skal derfor være «fleksibelt og variere litt fra år til år». Da porteføljen ble gjennomgått i en større evaluering i 2015, fikk blant annet indisk musikk innpass som tilbud, «fordi det fantes kompetanse i Oslo som vi kunne bruke på det området», sier Solvik, med henvisning til den sarod-spillende guruen Sudeshna Bhattacharya. Et mer permanent tilskudd til undervisningen i 2015 er opprettelsen av to nye studieretninger på masternivå: filmmusikkomposisjon og jazzkomposisjon for større ensembler.

Undervisningen på NMH har lenge hatt hovedvekt på klassisk musikk, improvisert musikk/jazz og folkemusikk. Andre sjangere gjør seg naturlig nok stadig gjeldende, og Solvik stiller spørsmål om «muligens en nasjonal arbeidsdeling» kan være veien å gå, med tanke på at det er mange aktører i Norge som kan bidra med undervisning. Og dessuten:

– Jeg tror ikke det er aktuelt å legge ned noe av det vi har for å satse på nye ting. Så det nye må mer komme som et tillegg. Da kan det for eksempel være naturlig å tenke på studier innenfor bruk av elektronikk i musikkproduksjon og musikkutøvelse. Det er behov for å utdanne folk som har hovedfokuset der og som ikke er flinke til å spille fiolin eller piano, men som har helt andre verktøy for å uttrykke det de vil. Men som likevel selvfølgelig skal ha musikalsk kompetanse som alle andre vi tar opp her.

I 1995 ble «kunstnerisk utviklingsarbeid» innført som et begrep i høyere utdanning. Hensikten er å sidestille utforsking av musikalske problemstillinger gjennom kunstnerisk utøvelse med forskning. I 2015 kom en rapport som ser på innholdet i begrepet og som også stiller spørsmål om å avvikle det, for kun å bruke termen forskning videre.

– Men da ikke vitenskapelig forskning, men kunstnerisk forskning med et kunstnerisk resultat, understreker Solvik.

Som en parallell til denne debatten, vurderer NMH å opprette en ph.d.-utdanning basert på kunstnerisk kompetanse. I 12-13 år har det vært mulig å gjennomføre et stipendiatprogram i kunstnerisk utviklingsarbeid, forteller Solvik, og dette vurderes nå å bli omgjort til et formelt ph.d.-program med gradsuttelling.

Sist oppdatert: 1. mars 2016