Gouste foto Christian Houge 1.jpg

På jakt etter et personlig uttrykk

Guostė Tamulynaitė har lenge søkt etter sin musikalitet. Overgangen fra flink pianist til improviserende og skapende kunstner har gjort henne fri – musikalsk og personlig.

Ingen kan anklage Guostė Tamulynaitė for å ta enkle valg. Midt i mastergradsstudiet i utøving bestemte hun seg for å slutte å spille klassisk klaver. Hun fant lite glede i å øve eller å tolke det tradisjonelle repertoaret. Derfor endret hun mastergradsfordypingen i et forsøk på å gjenfinne sin egen musikalitet og slippe seg selv løs fra den strenge klassiske tradisjonen hun vokste opp med i Litauen.

Prisbelønnet barnestjerne

Fra barnsben var Guostė den flinke piken i pene kjoler som vant internasjonale pianokonkurranser og hilste på presidenten. Hun var et talent i en streng, russisk pedagogisk tradisjon som fremdeles preger de baltiske landenes musikkopplæring. Elevene blir fortalt hva og hvordan de skal spille.

– Mine litauiske lærere holdt kontrollen over hver takt, sier Guostė.

Overraskelsen var derfor stor da hun kom til Norges musikkhøgskole som student.

– Jeg husker en gang jeg ikke var helt forberedt til en time med min første klaverlærer, professor Jens Harald Bratlie. Jeg sendte beskjed på forhånd om at jeg ikke var klar og derfor heller ikke ville bruke av hans tid. «Selvfølgelig skal du komme», sa Jens Harald. «Vi kan snakke sammen og ha det hyggelig». Det var første gang jeg erfarte forskjellene mellom Norge og Litauen. Jeg husker jeg ringte venner hjemme for å fortelle at man i Norge ikke trenger å være redd for sine spillelærere.

Tok kontroll

– Jeg stolte ikke på meg selv, og det er vel det som har munnet ut i mitt prosjekt. Jeg har valgt heller å bruke mastergradstudiet på å finne et personlig uttrykk. Jeg hadde god kontroll over tangentene, men det var krevende å spille uten noter, og jeg visste ikke hvordan jeg kunne bruke min teknikk til å finne musikken i meg selv.

Det personlige uttrykket ble utfordret da hun i april 2015 sluttet å spille hos Håvard Gimse og i stedet oppsøkte lærerressurser i andre sjangere. Klaverlærerne støttet henne og ble gode mentorer underveis.

– Møtet med jazzsangeren Sidsel Endresen var avgjørende. Hun observerte meg og ga tilbakemeldinger på min indre musikalitet. Hun fortalte godt om hva hun hørte.

Den utforskende klaverstudenten, godt støttet av sin kjæreste som er impro-musiker, gikk i gang med å prøve ut vidt forskjellig musikk og sjangre. Hun jobbet med ulike lærere og musikere, testet nye spillemåter og teknikker, dro på mange konserter og turte etter hvert å prøve ut noe av sitt eget. I prosessen har Guostė komponert og satt opp en egen konsertserie.

– Et slikt utviklingsprosjekt tar tid og jeg er bare i begynnelsen av en lang prosess. Takket være Musikkhøgskolens åpenhet, enorme ressurser og internasjonale kontakter har det gått raskt å komme til et reflektert nivå.

Guostės mastergrad i utøving har vært et ekte utprøvende utviklingsprosjekt for en pianist, både musikalsk og personlig.

– Jeg har ikke funnet så mange svar, men det er erfaringene som er svaret. Jeg er tross alt blitt mye mer allsidig, sier hun.  

–  Min eksamenskonsert er en oppsummering av meg som musiker. Først nå føler jeg meg trygg på at jeg har noe eget å komme med musikalsk. Jeg må ikke ha andres anerkjennelse for å se at det jeg driver med er verdifullt. Jeg er kommet til starten.

alt

Sist oppdatert: 4. november 2016