Musikkterapi og rus 1

På musikalsk avvenning

Musikkterapeuter har behandlet rusavhengige siden rundt 2009. Nå er det også anbefalt av Helsedirektoratet.

Det var Norges musikkhøgskole og KoRus Øst – et statlig kompetansesenter for rusbehandling – som for noen år tilbake innførte et samarbeid hvor masterstudenter i musikkterapi opprettet egen praksis og knyttet forskningen sin til det. Daniel Løset Kristiansen var en av disse studentene.

– Jeg var her én dag i uken, begynte med et gruppetilbud, så utviklet det seg til to – og året etter fikk jeg en deltidsstilling, forteller han.

Dette var på Tyrili Kampen – et døgnbehandlingssenter for rusavhengige. I 2014 fikk de midler fra Helsedirektoratet til å drive prosjektet videre. Nå med en ansatt hovedterapeut i hundre prosent stilling.

– Så vi er i slutten av et prosjekt og i begynnelsen av videreføring til ordinær drift. Det har vært svært vellykket, forklarer Daniel.

alt

Musikkterapeutene Daniel Løset Kristiansen og Simen Krogstie Lagesen.

Som en legeresept

Nylig ga Helsedirektoratet et ekstra «godkjentstempel» til alle Norges musikkterapeuter – og alle kommende – ved å komme med to anbefalinger.

Hva betyr disse anbefalingene?

– Det har veldig mye å si. Det er som om en lege skriver ut en resept på noe, sier Daniel.

– Det er en fin offentlig anerkjennelse av det vi driver med, supplerer Simen Krogstie Lagesen, som for tiden er hovedterapeuten ved Tyrili Kampen, mens kollega Daniel Løset Kristiansen jobber med tilsvarende ordning i Fredrikstad.

Den ene anbefalingen går ut på å tilrettelegge for bruk av musikkterapi til pasienter og brukere som ønsker dette: «musikkterapi vil være relevant i tverrfaglig spesialisert rusbehandling, i kriminalomsorg og i kommunale tjenester».

«Hvorfor bruke musikk? Fordi man får øvd seg på følelser. I trygge omgivelser kan de tørre å eksponere seg for tankene som er vonde.»

Den andre anbefalingen retter seg spesifikt mot «avrusing fra rusmidler og vanedannende legemidler», som innbefatter både fysisk aktivitet, musikkterapi og akupunktur ved avrusning. Den siste er basert nettopp på en av de nevnte masterstudentenes forskning: Monika Overås erfaringer fra en musikkterapigruppe på en avgiftningsenhet ved Akershus universitetssykehus, viste at «musikkterapi kan føre til avkobling fra vanskelige tanker og situasjoner, samtidig som pasienten får en mestringsopplevelse som kan påvirke motivasjonen for å stå i behandlingen». Det er dette Helsedirektoratet viser til når de «anbefaler å tilrettelegge for bruk av musikkterapi til pasienter som ønsker dette».

– Helsedirektoratet lovpålegger ingenting, men legger sterke føringer. De sier på en måte at den samlede vurderingen fra staten Norge AS mener at musikkterapi er god praksis.

Både Lagesen og Kristiansen er dessuten svært håpefulle når det gjelder betydningen dette har for utdelingen av nye midler.

– Det er jo alltid et spørsmål om penger og ledelse, sier Kristiansen.

Lærer å takle følelsene

I det daglige arbeidet handler det imidlertid langt ifra om penger for de to musikkterapeutene. Det handler om mennesker. «Bo» er for tiden i behandling på Kampen Tyrili, og er en av dem som har fått oppleve hvordan musikkterapi kan virke.

– Det setter i gang følelser og minner. Mye følelser! Ofte når en person setter på en spesiell låt, forbinder man den med noe. Så dukker det gjerne opp noe helt annet som jeg har minner knyttet opp til. Familie, noe som har vært vondt, noen som er død. Det skaper et annet tema enn det som var tenkt i utgangspunktet, og det blir bra samtaler av det. Du tør å være mer åpen om det som skjer inni deg, når det er musikken som har satt det i gang. Da blir det ikke så flaut. Musikk kan både forsterke og forandre sinnsstemninger og minner, sier han.

Hvordan hjelper det deg videre?

– Kanskje ved at jeg da får tatt opp og tør å prate om ting jeg ellers ikke ville tatt opp, eller ikke har vært så bevisst på, forteller Bo.

Variert terapi

– Vi jobber med grupper – samspill- og lyttegrupper – i tillegg til individuelle timer. Og så er det litt friere grupper på kveldstid. Det er sånn musikkterapeuten jobber her, i tillegg til selvsagt å være en del av det tverrfaglige teamet og miljøet, forklarer Daniel.

Han har sin utdanning fra Norges musikkhøgskole, mens kollega Simen er utdannet ved Griegakademiet i Bergen. Dette er de to eneste utdanningsinstitusjonene i Norge som utdanner musikkterapeuter.

– Vi har lyttegruppe og samspill en gang i uken. Og vi har to forskjellige typer samspill: Noen er rettet mot fritids- og hobbybruk, for de som måtte ha det. Den andre er lagt opp for sosialt samspillsnivå. På Tyrili Kampen har vi også andre aktiviteter i terapien, som golf og klatring. Hvis det er ting som trengs å jobbes med, gjør vi det gjennom å gjøre noe sammen i stedet for bare å snakke om det. Jeg har troen på at det har noe å si i behandling, sier Simen.

Bo nikker.

– Ja, det er noe av det jeg har fått mest ut av i min behandling. Det er så mye å hente at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne.

Å takle nederlag

Bassgitaren er instrumentet Bo trakterer, men han har også prøvd blant annet piano og trommer.

– Jeg har aldri trodd at jeg kunne lære meg å spille et instrument. Jeg fulgte ikke med i musikktimene på skolen, skjønte ikke noe av det. Her har jeg fått skikkelig interesse for det. Jeg utfordrer meg selv med samspill. Jeg er blitt flinkere til å høre på andre. Her er folk på forskjellige nivåer, noen er utålmodige, andre ikke. Jeg blir pushet ut av komfortsonen min. Det ender ofte med at jeg blir frustrert, for jeg vil så gjerne, og folk venter på meg, men så får jeg det ikke til.

– Tror du, sier Simen og smiler.

– Ja, men av og til synes jeg jo faktisk at jeg får til noe.

– Og så speiler kanskje Simen deg på hvordan du er i den situasjonen, bevisstgjør deg på hva som skjer med deg, spør Daniel.

– Ja, Simen har vært god på å få meg til å skjønne parallellene til andre settinger i livet. Jeg møter motstand, får ikke til ting med en gang. Jeg skal jo være kjempeflink, hvis ikke gir jeg opp. Jeg har gått på mange sånne smeller i livet, hvor jeg har gått og ruset meg på nederlagsfølelsen. Nå er det noen som pusher meg litt, og jeg har lært at det går an å takle sånne følelser og motstand, forteller Bo om hvordan terapien virker.

Simen nikker og utdyper:

– Oppsummert er ikke målet å bli en god musiker, men å bruke det for seg selv i eget liv.

– Ja, og det er et viktig poeng, skyter Daniel inn.

– Hva handler musikkterapi om? Jo, om å bruke musikk som terapeutisk verktøy. Dette er ikke en tilrettelagt kulturskole. For noen er musikk kjempeviktig, men dette handler om å bruke musikken til å gjøre seg erfaringer. Musikken er mer prosessen enn produktet, selv om produktet også kan være viktig, sier Daniel.

Simen supplerer:

– En som prøver å slutte eller endre forholdet til rus, kan få rus-sug. Som terapeut jobber jeg da ut fra en følelsesbasert opplevelse. Så hvorfor bruke musikk? Jo, fordi man får øvd seg på følelser. Her, i trygge omgivelser i døgnbehandling, kan de tørre å eksponere seg for tankene som er vonde. Musikalsk samspill er å oppleve ulike følelser og finne ut hva jeg har lyst til å gjøre med disse følelsene, hva jeg har gjort før.

alt

MESTRING: «Bo» er en av beboerne som nyter godt av musikkterapitilbudet på Tyrili Kampen. Hans instrument er bassgitar, men her trakterer han gitar for aller første gang til ære for fotografen. Med stor suksess, takket være god hjelp fra musikkterapeutene.

Må gjøre dette for meg selv

I forskningen på musikkterapifeltet er det blant annet utarbeidet en rapport på bakgrunn av samtaler med brukere ved Hjellestadklinikken i Bergen, ført i pennen i 2014 av Reidar Dale ved Kompetansesenter rus – region vest Bergen (KoRus Bergen og Stiftelsen Bergensklinikkene). Torhild Kielland skrev en tilsvarende rapport i 2015, ut fra samtaler med brukere av Fredrikstad kommunes rustjeneste. Brukerne gir en skår på henholdsvis 9,3 og 9 ut fra en mulig toppskår på 10, og forteller at musikkterapien blant annet lærer dem å regulere tanker, flytte fokus, gir dem noe å snakke om, identitet samt håp og optimisme. Musikken fremstår også som bevisstgjøring og et alternativ til rus.

Bo bekrefter langt på vei resultatene fra de to rapportene.

Hvordan har du det etter en terapitime med musikk?

– Opp og ned. Jeg er mye frustrert. Jeg har gått på mange nederlag i livet mitt. Også her, når jeg vil lære meg å spille et instrument. Men jeg har klart å bearbeide det uten å ruse meg. Jeg har folk å snakke med her. Simen er flink til å spørre hvordan jeg har det etter en time. Andre ganger føler jeg meg bra, at jeg har kommet videre, fått til noe. Det gir meg masse energi, og jeg får lyst til å sitte i timevis. Men det er også en følelse jeg har ruset meg på før. Tenkt at nå er alt så bra at nå kan jeg til og med mestre det å ruse meg.

Bo har ruset seg lenge. Helt siden 12-årsalderen.

– Jeg hadde stor frihet hjemme, moren min var alene, og opptatt med jobb og hus. Jeg havnet i et rusmiljø, og et kriminelt miljø. Jeg hang sammen med dem dag og natt, og har vært mye inn og ut av fengsel siden jeg var 15. Jeg har vært domfelt ti ganger for spennings- og vinningskriminalitet, rusbasert kriminalitet. Det ble vanskelig å komme ut av, men jeg blir jo lei av å sitte i fengsel, så jeg har prøvd å komme meg ut av dette livet, men det er så lett å gå tilbake når man møter motstand og mange fordommer. Der blir jeg tatt imot med åpne armer. Jeg har vært i behandling to ganger tidligere, men egentlig aldri trodd på at det skal gå bra.

Tror du at du skal klare det denne gangen?  

– Jeg begynner å komme dit. Jeg har skjønt at jeg tidligere har prøvd å bli rusfri for alle andre, ikke meg selv. Så jeg har hatt en liten bakdør åpen, tenkt at straks jeg får orden på ting skal jeg fortsette å ruse meg – klare å mestre et liv med rus. Men nå har jeg skjønt at jeg må gjøre dette for min egen del. Jeg jobber med å takle følelsene som kommer når jeg blir ferdig med behandling, sier Bo.

Hvorfor har du kommet til den erkjennelsen nå?

– Det er nok en kombinasjon av behandlingen her, at jeg blir bevisst på tanker og følelser. Og fellesskapet som metode. Jeg blir speilet, jeg blir sett. Jeg blir fortalt hele tiden hvordan andre oppfatter meg, og blir mer bevisst på egne tanke- og handlemønstre – hvorfor jeg gjør som jeg gjør. Det er en vond og tøff prosess å se så mye inni seg selv, men nyttig, tror jeg. Og så lærer jeg noen instrumenter på veien. Bassgitar er mitt instrument, sier Bo og smiler.

Må se mennesket

Hva bør du ha i deg for å bli musikkterapeut?

– Du bør ha potensial innenfor tre ting: det ene er musikken, for du skal bruke det som redskap, å støtte andre som vil spille er viktig. I tillegg må du kunne tilegne deg faglig kunnskap utover det rent musikalske. Og så må du ha personlig egnethet som terapeut. Det kan inneholde mye, men i faget i seg selv handler det om å se etter potensial hos andre.

Hvorfor kan ikke hvilken som helst musiker gjøre det dere gjør?

– Vi jobber med mennesker, er trent på relasjon og terapeutiske teknikker. Vi er rustet for å kunne jobbe med mennesker og ivareta dem. Men også å stå i det selv og ha kompetanse. Musikk er et veldig sterkt middel som setter i gang mye, sier Daniel Løset Kristiansen.

– Jeg er jo musiker for min egen del. Det gir mening for meg å skrive musikk, spille konserter. Mens en musikkterapeut lære seg å bruke musikken for andre, som et redskap opp mot helse. Det er kortversjonen, sier Simen Krogstie Lagesen.

Musikkterapi og rus 2

Sist oppdatert: 25. mai 2016