Et farvel med CEMPEs studentpartnere

Susanna Solsrud og Ole Martin Solberg har jobbet for CEMPE siden høsten 2020, mens de har gått på henholdsvis masterstudiet og bachelorstudiet i musikkpedagoikk ved NMH. Solsrud innen klassisk sang, mens Solberg har hatt jazzbass som hovedinstrument. Solberg går nå på profesjosstudiet i psykologi. Sammen har de bidratt til å løfte fram en rekke tematikker på NMH – mental helse og bedragersyndromet er noen av dem. Vi har tatt en prat med duoen om tiden i CEMPE og deres tanker om veien videre.

Når dere ser tilbake på årene i CEMPE – hva er dere mest glade for å ha fått til? 

Susanna: – Det å bidra med å skape et økt fokus på musikeres mentale helse var et mål for meg. Derfor er jeg veldig glad for at vi fikk til seminaret Musikeren & psyken. 

Hvilke arbeidsoppgaver har dere hatt som studentpartnere?

Susanna: – Som studentpartner er man en del av kjerneteamet i CEMPE. Vi har derfor jobbet tett opp mot CEMPEs mange prosjekter, så vel som at vi har holdt i egne prosjekter, som Student Talks og Musikeren & Psyken.

Ole Martin: – Studentpartnerstilliingen er ganske unik. Som partnere har vi fått muligheten til å være med i sentrale diskusjoner om senterets retning og prosjekter. Det har vært svært spennende og givende å føle at man kan ha en direkte innflytelse. Jeg vil gi honnør til teamet som har vært flinke til å skape en flat struktur i ledelsen der alle stemmer blir tatt på alvor og hørt. Vi har også fått jobbet hands on med ulike prosjekter, særlig Student TALKS og Musikeren & Psyken. 

Kan dere si litt mer om STUDENT Talks? Hvorfor trenger studentene et slikt forum, og hva har dere tatt opp her?

Susanna: – Student Talks er et lukket samtale/diskusjonsforum for studenter ved NMH. Det at det er et lukket forum er et viktig poeng: det skal være en trygg sone der studentene kan diskutere ulike temaer seg imellom uten å være redd for at noe skal bli feil eller kan komme tilbake til dem på noe vis. 

Ole Martin: – Dette tenker jeg er viktig fordi det gir mulighet til å snakke fritt uten å være redd for at det man sier har innvirkning på musikkarrieren. Det gjør det lettere å få frem problematiske sider eller tabuer ved det å være musikkstudent. Jeg mener slike dikusjonsforum er med på å skape en god kultur på skolen som fremmer kreativitet, kvalitet og helse. 

Susanna: – Som musikkstudent forholder vi oss ofte til vanskelige tematikker, kanskje hovedsakelig fordi musikerrollen er så knyttet opp mot hvem vi er. Derfor mener jeg det er viktig med et forum det det et stor takhøyde for å diskutere hva det vil si å være eller skulle bli en musiker i dag. 

Bedragersyndromet var én tematikk dere brakte inn på Musikkhøgskolen. Hvorfor mener dere at dette er relevant for høyere musikkutdanning? 

Susanna: – Bedragersyndromet er opphavet til en ubehagelig og ofte ødeleggende frykt for å bli avslørt som bedrager. En følelse av at man ikke egentlig hører til, men har sneket seg inn på et vis eller bare lurt de andre til å tro at man er god. Dette er et velkjent psykologisk fenomen som er veldig vanlig, spesielt i høyprestasjonsfelt som høyere musikkutdanning.   

 Ole Martin: – Vi hadde en hypotese om at bedragersyndromet var svært utbredt blant musikere, fordi det ofte rammer personer i høyprestasjonsyrker, som Susanna sa. Da vi undersøkte tematikken hos musikere fant vi fort ut at dette var noe svært mange, ja nesten alle, kunne kjenne seg igjen i i større eller mindre grad. For å bli såpass god på et instrument som man må være for å gå på Musikkhøgskolen er man nødt til å hele tiden tenke på hvordan man kan utvikle og forbedre seg. Denne kritiske tankegangen gjør det dog veldig synlig hva man ikke kan, og kan fort ledsages av en følelse av at man har lurt folk til å tro at man er mer kompetent enn det man er. Som musikere er det viktig at vi kjenner til slike effekter, fordi det i ytterste konsekvens kan føre til at motivasjonen for å drive med musikk blir borte.

Susanna: – Derfor har vi vært opptatte av å spre informasjon om dette fenomenet til studentene slik at de skal kunne kjenne igjen følelsen som et psykologisk fenomen snarere enn å tro at det faktisk er sånn. 

Fra deres synspunkt, hva er de største utfordringene for studenter i høyere musikkutdanning nå?

Ole Martin: – Kulturlivet har vært gjennom en vanskelig periode og jeg tenker at det er viktigere enn noen gang å legitimere kulturens plass i samfunnet. Mye av dette ansvaret vil ligge på studentene. Jeg tror det er en utfordring for dagens studenter at de må ta ansvar for mange aspekter av det å være musiker og student. Mengden valgmuligheter og estetiske uttrykk gir fantastiske muligheter for å realisere individet, men jeg tenker det også er viktig å anerkjenne ansvaret dette bringer med seg. 

Susanna: – Jeg tenker at en av de største utfordringene for studenter i høyere musikkutdanning i dag er å finne sin identitet og plass som musiker i en bransje som er i stadig forandring. Det kan være vanskelig noen ganger å finne sin vei i det hele. Den reisen kan med fordel startes allerede under studiene slik at overgangen ut i bransjen blir mer flytende og gradvis.

Hvor går veien videre for dere?

Ole Martin: – For min del blir det en spennende og travel høst. Jeg fortsetter på profesjonsstudiet i psykologi og skal fra høsten begynne på forskerlinjen. Det blir også en del musikk med plateslipp og konserter. Så blir det litt jobb på Akershus universitetssykehus. Jeg tror dog jeg kommer til å savne jobben i CEMPE.

Susanna: Jeg tenker egentlig å bare fortsette å jobbe som jeg allerede gjør, som er en blanding av å være utøver og å gjøre flere andre ting i kulturbransjen. Den type freelancetilværelse trives jeg veldig godt med. Nå som jeg er ferdig med min master åpner det seg rom i kalenderen til at jeg kan si ja til enda flere ting enn jeg kunne før. Det blir bra! 

CEMPE ønsker med dette å takke våre gamle studentpartnere for deres uvurderlige innsats de to siste årene. Vi er takknemlige for alt de har lært oss, og for deres viktige bidrag inn i CEMPEs arbeid. Nå går stafettpinnen videre til masterstudent Fride Nøstdahl Hjelle og bachelorstudent Sigmund Toppe, som blir CEMPEs nye studentpartnere.