Gå til hovedinnhold
Norges musikkhøgskole Norwegian Academy of Music Søk

Rektor Astrid Kvalbeins opningstale på ECF-konferansen

European Creative Futures: Oslo rådhus, ECF mottaking, 26. januar 2023. Opningstale av Astrid Kvalbein, rektor ved NMH.

Tusen takk, varaordførar Abdullah Alsabeehg og dei tilsette ved Oslo Rådhus for å invitere oss til å komme hit til dette høvet.

Eg vil òg takke kollegaane og studentane frå institusjonane i Cork, Utrecht, Lahti, Valencia, Wien og Kristiansand for at dei kom til Oslo. Eg føler meg trygg på at de har møtt interessante menneske, lært mye og blitt inspirert og kanskje utfordra i løpet av dei siste dagane, av programmet Andreas Sønning har satt saman – med bistand frå Tone Jordhus og andre – ved Norges musikkhøgskole.

European Creative Futures-prosjektet har gått føre seg sidan 2010 og har involvert rundt tusen deltakarar til saman. Prosjektet og skaper samband ikkje berre mellom land, men mellom ulike typar institusjonar og disiplinar. Grunnideen er å finne kreative måtar å kople kunst og musikk med gründerferdigheter på, inkludert marknadsføring og innovasjon.

ECF inspirerer dermed til kreativitet på mange nivå – og ser inn i framtida. Eit framtidig arbeidsmarknad kor nokre av studentane våre studentar sannsynligvis får jobb – i orkester, blåseensemble, musikkskoler eller andre stader i musikklivet, men ein større del av dei vil i staden måtte skape eller sette saman ein kombinasjon av oppgåver og ferdigheiter for å tene til livets opphald. For å fortsette å lage – og skape – musikk.

Så målet med ECF, og mye av den daglege verksemda i dei ulike institusjonane våre, er å gi studentane våre verktøy for å skape ei framtid for seg sjølv. Men det handlar òg om å vere ein del av ei felles framtid, ei framtid som frå eit europeisk perspektiv kjens meir usikker enn på fleire tiår: krigen i Ukraina, energikrisa og utgifter til dagleglivet, for ikkje å snakke om klimakrisa og trugslane til fridom og demokrati frå mektige regime over heile kloden.

Kan musikk bidra til å løyse nokre av desse utfordringane?

Det trur eg bestemt på. Mest av alt, rett og slett fordi musikk er ein grunnleggande del av det å vere menneske. Det er det vi vender oss til for å søke trøyst og møte frykt, for å feire og utvikle det fortreffelege, og for å skape nye, store eller imponerande verk. Og til og med kontroversielle verk, som bare kan bli laga der det er kunstnarleg fridom og ytringsfridom.

Musikk handlar i seg sjølv òg om relasjonar. Det skjer mellom lyd og sanseapparatet til menneske, og enda oftare mellom mange menneske. Musikk tar del i tida og skapar dermed felles augeblikk. I alle settingar.

I løpet av de siste vekene har ein TV-serie om eit kor for menneske med demens («Demenskoret») erobra hjarta og tårekanalane til hundrevis og tusenvis av norske sjåarar – eller lyttarar, om du vil. Det er djupt rørande og viser – gjennom musikkpedagogikk, musikkterapi og forsking – korleis musikkskaping kan betre livskvaliteten for menneske med demens. Og dette vil nok gjere ein forskjell, over heile Norge. For to dagar sidan var kollegaer frå NMH her, i Rådhuset, og diskuterte med ordføraren korleis fleire kor som dette kan bli ein del av det vanlege helsevesenet i Oslo.

Prosjekt som dette demonstrerer musikkens kraft på éin måte, og fokuserer ikkje på kor gode dei profesjonelle utøvarane er, men på kva godt musikk gjer for ein annan, eller andre.

På den andre ytterlegheita (kanskje) kan vi tenke på ein klassisk konsert, der folk blir instruert til – eller bare veit at dei må (etter å ha betalt dyre billettar) – sitte stille, ikkje applaudere mellom satsane, og ta inn eit sjølvsendig kunstverk.

For meg handlar dette òg om relasjonar. Konsertritualet er ei felles, menneskeleg oppleving – uansett form eller sjanger.

Musikk er eit spesielt språk i den forstand at det kan kople menneske utover det talte og skrive ord på ein meir direkte, kjenslemessig måte. For meg er dette ein demokratisk kraft.

Som menneske treng vi å forhandle, snakke, men ikkje mindre viktig, dele andre former for kommunikasjon og andre augeblikk.

Det er òg dette vi skal gjere her og no, når vi om eit augeblikk skal lytte til første sats frå Joseph Haydns strykekvartett op. 33, nr.4 i B-dur: Allegro moderato, framført av den strålande studentkvartetten Zora.

Takk igjen, og vennlegast gi dei ein varm velkomst!

Oslo, 26. januar 2023

Artikler relevante