Eksamenskonsert Bram Mulders (klaver)

Bram Mulders har kjøpt seg et elektrisk piano og hatt pianotimer på Zoom hjemmefra.
– Alt i alt så har det vært en god anledning til å jobbe med seg selv for å bli en selvstendig og selvdreven musiker, oppsummerer han. Her masserer Bram sjelen med Gabriel Faurés Nocturne nr. 13.

Gabriel Fauré (1845–1924): Nocturne nr. 13, h-moll

Fire kjappe med kandidaten

Hvordan var det å spille konsert uten publikum i salen?
– Jeg synes det var veldig utfordrende. Jeg er veldig avhengig av publikum når jeg spiller konsert, jeg får mye energi av interaksjonen mellom meg og publikum både når jeg spiller og når jeg snakker. Når publikum er til stede i salen er man i samme rom og samme akustikk, og da er det lettere å få publikums oppmerksomhet og skape musikk i nuet. Man gir hverandre energi og holder hverandre fokusert og interessert. I en tom Lindemansal måtte jeg jobbe hardere for å fokusere, være helt selvdreven og innimellom minne meg selv på at det faktisk er folk som hører på, de er bare et annet sted. 

Hvordan har ellers denne situasjonen påvirket deg og ditt musikalske virke?
– Jeg kjøpte et elektrisk piano like før lockdownen, så jeg har sittet hjemme på hybelen i Oslo og hatt pianotimer over Zoom. På en side har det vært deilig å være mye hjemme, men det har også vært vanskelig. Da konserter og prosjekter ble avlyst var det vanskelig å holde motivasjonen oppe og være i stand til å jobbe helt på egenhånd uten vite hva man skulle jobbe frem mot. Eksamenskonserten hang også i en tynn tråd, så jeg er megaglad det ble gjort mulig på tross av situasjonen (og på en så gjennomført måte!). Det ga meg noe å holde fast i og fokusere på i de tyngre ukene. På den lyse siden har denne situasjonen vært en god anledning til å jobbe med seg selv for å bli en så selvstendig og selvdreven musiker man kan.

Hva liker du best å spille?
– Listen med yndlingskomponister og musikk er uendelig lang og stadig i forandring! Jeg er veldig glad i fransk og russisk musikk, særlig fra det 20. århundret. Den sene stilen til Fauré står meg spesielt nær, og musikken til Poulenc, Messiaen, Prokofjev, Rakhmaninov og Dutilleux, for å nevne noen. 
 
Hva savner du mest for tida?
– Kammermusikk og klemmer!

Sist oppdatert: 10. juni 2020