Hvordan fungerer musikkterapi for utsatt ungdom og unge voksne?

I en ny rapport beskriver forsker Kjersti Johansson brukeres og ansattes erfaringer med et musikktilbud i Uteseksjonen i Oslo kommune. 

I rapporten får leseren et nært og fyldig innblikk i disse erfaringene gjennom utstrakt gjengivelse av sitater fra intervjuer med dem.

Positive betydninger

Erfaringene fra det oppsøkende og forebyggende arbeidet peker mot at musikkterapi har positiv betydning, og rapporten nevner flere av disse:

  • Gjennom musikkaktiviteter får deltakerne fortelle og dele sine historier, opplevelser og følelser på en mer indirekte måte enn i verbal samtale, noe som kan gjøre det lettere å dele. 
  • Det kan være en måte å bearbeide følelser og opplevelser på. 
  • Musikktilbudet legger til rette for positive opplevelser knyttet til mestring og glede, noe som kan styrke motivasjon, relasjoner og sosial deltakelse.
  • Rapporten identifiserer både suksessfaktorer og utfordringer knyttet til musikkterapitilbudet. Disse gir viktige innspill til andre som ønsker å opprette lignende tilbud. I rapportens siste del sammenfattes disse som anbefalinger for praksis. 

Rapporten er skrevet på oppdrag fra KoRus Oslo, et kompetansesenter innen rusfeltet, i samarbeid med Senter for forskning i musikk og helse ved Norges musikkhøgskole. 

Om forfatteren og utgivelsen

Kjersti Johansson er musikkterapeut og forsker til daglig i Homeside-prosjektet ved Senter for forskning i musikk og helse. NMH-publikasjoner utga i 2017 hennes doktorgradsavhandling Gjentakelse i musikkterapi.

Dette er den femte utgivelsen i NMH-publikasjoner i 2019. Rapporten kan du laste ned gratis her, og du kan også få et trykt eksemplar ved å henvende deg til ekspedisjonen i 3. etasje ved NMH eller ved å bestille et eksemplar (porto må betales).
 

Sist oppdatert: 25. november 2019