tone.s.kvamme.jpg

Disputas om musikkterapi med demensrammede

Stipendiatprogrammet - disputas

Kan musikkterapi påvirke sinnsstemning hos demensrammede med symptomer på depresjon eller angst? Det spørmålet har Tone S. Kvamme  stilt seg i den første Ph.D.-studien i Norge som gjelder individuell musikkterapi med personer med aldersdemens.

  • Onsdag 18. september 2013
  • 10.00
  • Auditoriet

Omtale

Konklusjonen er at musikkterapi kan ha stor positiv innvirkning på sinnsstemning hos demensrammede med symptomer på depresjon og angst

Avhandlingens tittel er Glimt av glede. Musikkterapi med demensrammede som har symptomer på depresjon og angst

17. september kl 16.00 holder hun prøveforelesning i Auditoriet, der oppgitt tema er: Musikkterapi i behandling og omsorg til personer med demenslidelser: hvordan samarbeider ulike faggrupper på dette feltet i praksis og forskning?

Sentrale temaer

  • Utdyping av nøkkelbegrepene musikkterapi, aldersdemens og sinnsstemning samt underbegrepene musikksyn, atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD), depresjon, angst og livskvalitet.
  • Fenomenet med positiv effekt av musikk ved demens er utdypet ved å beskrive sammenhenger mellom hukommelse, musikkoppfattelse og demens med teorier fra nevropsykologi og musikkpsykologi.   
  • Litteraturgjennomgang av forskning knyttet til musikk, demens og depresjon fra og med år 2000.

Resultater kvantitativt

  • For gruppen samlet er det statistisk signifikant positiv endring av angst og livskvalitet etter gjennomsnittlig 12 sesjoner målt med henholdsvis Neuropsychiatric Inventory (NPI) og Alzheimer Related Quality of Life (ADRQL). Innen sesjonene er det målt statistisk signifikant positiv endring i Dementia Mood Picture Test (DMPT) og mellom sesjonene i delområdet Vandring i Døgnvariasjonsskjema.
  • Tre måneder etter viser måleinstrumentene noe økning i symptomer og reduksjon i livskvalitet, men nivåene er for fire av fem klienter fortsatt bedre enn før tiltak.

Resultater kvalitativt

  • De seks casene samlet viser enten uendret eller økende grad av oppmerksomhet, respons på musikken, følelsesuttrykk og relasjonell tilgjengelighet både på begynnelsen og i slutten av musikkterapiperioden, og i begynnelse og midt/slutt av sesjonene. Endringene som er observert i videoanalysen er imidlertid ikke store.

Resultater forskningsmetodisk

  • Endring ble først og fremst påvist ved standardiserte måleinstrumenter og ikke ved videoanalyse.
  • Begge typer metoder er imidlertid viktige som gjensidig korrektiv til hverandre og til å gi et omfattende bilde av det som skjer i musikkterapien.

Metode

Tone Kvamme har utført en empirisk studie der seks demensrammede eldre har fått korttidsmusikkterapi. Sesjonene er videofilmet og det er brukt standardiserte måleinstrumenter i et mixed methods forskningsdesign, der vurdering av endring og særpreg ved prosessene har stått sentralt.

Studien skiller seg fra de fleste andre musikkterapi- og demensstudier ved at både kvantitative og kvalitative metoder er benyttet, samt at positive endringer er registrert både av stemningssymptomer og livskvalitet.

Veiledere

Hovedveileder: Professor Gro Trondalen, Norges musikkhøgskole
Biveileder: Førsteamanuensis Hans M. Borchgrevink, Norges musikkhøgskole
 

Bedømmelseskomite

Førsteopponent: Professor Hanne Mette Ochsner Ridder, Institut for Kommunikation, Aalborg Universitet

Andreopponent: Professor Liv Wergeland Sørbye, Institutt for sykepleie og helse, Diakonhjemmet høgskole

Tredjeopponent: Førsteamanuensis Trygve Aasgaard, Norges musikkhøgskole

Kontakt

tone.s.kvamme.jpg

Tone Kristine S Kvamme

Førsteamanuensis

Musikkterapi