Ellen_Ugelvik_foto_observatoriet.jpg
Ellen Ugelvik, foto: Observatoriet.

Five pianos

Fem pianistar speler og syng samstundes. Dei framfører Morton Feldmans store, poetiske verk «Five pianos» og Magne Hegdals mystiske «Herbarium II».

  • Mandag 18. april 2016
  • 19.30
  • Levinsalen
  • Gratis

Medvirkende

Ioanna Mixha, piano
Daniel Reith, piano
Marina Kan Selvik, piano
Ayumi Tanaka, piano og celesta
Ellen Ugelvik, piano

Program

Magne Hegdal (1944): utdrag fra Herbarium II (1974/2002)
15 satser

Morton Feldman (1926-1987): Five pianos (1972)

Omtale

– Har du høyrd fem pianistar spele og synge samstundes? Vi framfører Morton Feldmans store, poetiske verk «Five pianos» for piano kvintett, eit verk som uhyre sjeldan blir realisert. I tillegg deler vi mellom oss Magne Hegdals mystiske «Herbarium II» for solo piano. Vi har arbeidd fram fem særs personlege tolkingar av eit verk med få referansar og retningslinjer.
 

Om verkene:

Herbarium II

Magne Hegdals komposisjon gjorde noe med meg som musiker. I begynnelsen av innstuderingen ble jeg med en gang fascinert av notene som var nedtegnet, men enda mer av ekkoet av musikken som hele tiden ligger bak og skaper noe mer. Det er i dette et paradoks som jeg ikke kan forklare: På den ene siden er Hegdals musikk basert på et system av tilfeldigheter, men på den annen side føles komposisjonen å være meislet på en vei som føles vakker og balansert. Hvordan er dette mulig? Denne blandingen av det tilfeldige og det planlagte fra komponistens side er veldig spennende å formidle på klaver. Jeg opplever Magne Hegdal som en betydelig komponist fordi hans musikalske budskap har et vell av farger og emosjoner.    

Marina Kan Selvik

Five pianos

«5 pianos» of Morton Feldman was commissioned by the Berliner Musiktage in 1972. There’s a lot of unusualness and several specialities to discover in this composition and especially to handle from the side of the performers. The very dreamy but richly coloured atmosphere is created by avoiding fixed messures or metrum, constant use of right pedal, using constantly the una corda pedal, playing the softest possible volume and humming of the pianists, which gives a kind of surealistic impression, nearer to an impression of string instruments than pianos. The use of 5 pianos plus a Celesta  as well as mentioned hummling of tones on difined high that has to be derived from the chords around makes the composition to a challenge for the pianists in both, coordinating the music and managing the unusual techniques. However, this is also a very rare opportunity for the audience to experience 5 pianos beeing played  in one room and getting pulled into this ruminant soundscape.

Daniel Reith