Hommage

Musikk av bland annet Schumann og Kurtág.

  • Søndag 3. februar 2013
  • 16.00
  • Lindemansalen

Medvirkende

Ellen Nisbeth - bratsj    
Emilio Borghesan - klarinett
Sigstein Folgerø og Jie Zhang - klaver

Program

Johannes Brahms: 1. sats fra sonate nr. 1 for cello og piano
Emilio Borghesan
Sigstein Folgerø

Franz Schubert: 1. sats fra sonate i a-moll “Arpeggione”
Ellen Nisbeth

Johann Sebastian Bach: Suite i C-dur for cello
Ellen Nisbeth
Emilio Borghesan

Joseph Haydn: Sonate for piano i D-dur
Jie Zhang

Robert Schumann: Romanze i Fiss-dur
Jie Zhang

György Kurtág: Hommage à R. Schumann for klarinett (og basstromme), bratsj og piano
Ellen Nisbeth
Emilio Borghesan
Jie Zhang

Omtale

Kveldens konsert inneholder verker av komponister som ble gjensidig inspirert av hverandre. Brahms sonate for cello og piano i e-moll, arrangert for klarinett av Emilio Borghesan, er tydelig influert av Johann Sebastian Bach. Det første temaet vi får høre kommer fra kontrapunkt 4 fra Die Kunst der Fuge, og tredje satsen tar sin form fra kontrapunkt 13.

Fra Brahms går programmet flere tiår bakover til Schuberts "Arpeggione" sonate, skrevet in 1824. Dette stykket er skrevet for arpeggionen, som var et populært instrument midt på 1800-tallet. Utseendemessig er det ganske likt en gitar, og blir spilt med bue. Ellen Nisbeth viser hvordan dette verket kan klinge på bratsj.

Det neste stykket spilles også på et annet instrument enn det opprinnelig er skrevet for. Bratjist Ellen Nisbeth og klarinettist Emilio Borghesan veksler på å spille satsene i Bachs suite for cello i C-dur.

Vi går fremover i tid og kommer til Haydns spennende sonate i D-dur og Schumanns romanse i fiss-dur. Schumann var en god venn av Brahms og var også hans læremester i komposisjon.

Finalverket, György Kurtág’s Hommage à R. Schumann, tar noen av ideene sine fra Schumanns mangfoldige personlighet. Schumann tenkte at forskjellige personligheter, som han kalte Floresten, Eusebius, Johannes Kreisler, og Meister Raro, var en del av hans særpreg. Disse personlighetene er basert på karakterer i en roman av de tyske forfatterne E.T.A. Hoffmann og Jean Paul. Den første satsen beskriver hvordan Johannes Kreisler danser i piruetter til historiene av Hoffmann. Den neste, "Eusebius; den ufullendte sirkelen", er basert på en sang av Kurtag, "Den ufullendte sirkelen er ekte". Tredje satsen tar over rett etter der den andre slutter, og den beskriver Florestan, den motsatte personligheten av Eusebius. Der Eusebius er stille og tenker nøye gjennom ting, er Florestan impulsiv. Tittelen betyr "Leppene av Floresten beveger seg i kval". Den fjerde satsen kan vi oversette til "Jeg var en sky, men nå skinner sola", hentet fra et dikt av den ungarske forfatter Attila József. Så følger "Om Natten", en skremmende tur gjennom et ukjent land. De første fem satsene tar formene sine fra de korte stykkene til Anton Webern, mens den sjette er en lang prosesjon som leker med det absurde. Satsen forstiller seg et møte mellom Miester Raro og komponisten Guiallaume de Machaut fra middelalderen.