hakon.austbo.jpg

Klassisk festaften

Denne konserten er en del av Håkon Austbøs forskningsprosjekt "Den tenkende musiker", som tar sikte på å finne kunnskap som fører til genuine, personlige tolkninger. Med seg på konserten har Austbø noen av landets fineste musikere. 

  • Onsdag 30. april 2014
  • 19.30
  • Bærum Kulturhus
  • 200 - 265

Medvirkende

Håkon Austbø og Ellen Ugelvik, piano

Terje Tønnesen og Ragnhild Hemsing, fiolin

Lars Anders Tomter, bratsj

Audun Sandvik, cello

Kjell Tore Innervik og Hans-Kristian Kjos Sørensen, slagverk

Mer om musikerne

Håkon Austbø er professor II ved Norges musikkhøgskole.

Ellen Ugelvik er stipendiat på det kunstneriske stipendiatprogrammet ved Norges musikkhøgskole.

Terje Tønnesen er kunstnerisk leder for Det Norske Kammerorkester og førstekonsertmester i Oslo Filharmoniske Orkester.

Ragnhild Hemsing er fiolinist, og har i tillegg til å spille standardrepertoaret for solofiolin med norske og utenlandske orkestre også spilt mye kammermusikk.

Lars Anders Tomter er professor i bratsj ved Norges musikkhøgskole og en av Norges fremste musikere.

Audun Sandvik er solocellist i Kringkastingsorkesteret og medlem av Det Norske Kammerorkester, og ansatt som universitetslektor ved Norges musikkhøgskole.

Kjell Tore Innervik er førsteamanuensis ved Norges musikkhøgskole.

Hans-Kristian Kjos Sørensen er ansatt som professor II i slagverk ved Norges musikkhøgskole og en allsidig og anerkjent musiker.

Program

Béla Bartók: Sonate for to klaver og slagverk

Johannes Brahms: Klaverkvintett

Omtale

Konsertprogrammet byr på to helt sentrale mesterverker fra kammermusikklitteraturen: Bartóks grensesprengende sonate for to klaver og slagverk og Brahms' storslåtte klaverkvintett.

Musikerne har vært gjennom en prosess hvor de søker dypere inn i verkene gjennom åpne prøver, hvor publikum også deltar. Den siste av disse åpne prøvene vil finne sted i Bærum Kulturhus på konsertdagen kl. 15-17. Du kan lese mer om prosjektet Den tenkende musiker her, blant annet se videoer fra samtaler om tolkninger av verker. Prosjektet er støttet med kr 1,9 mill kr av Program for kunstnerisk utviklingsarbeid.

Den tenkende musiker: Bartók-Brahms

De to verkene som står på programmet til denne konserten er valgt fordi de begge kan stå som monumentale vitnesbyrd om musikk som en høyere form for erkjennelse, og derved representerer de såvel en emosjonell som en intellektuell utfordring for utøverne.


Denne utfordringen er også kjernen i forskningsprosjektet Den tenkende musiker: Hvordan kan kunnskap om verkets drivkrefter innvirke på tolkningen og gjøre den ny og personlig, ikke bare en etterligning av tidligere tolkninger? Hvordan kan tolkningsprosessen bli en medskapende prosess, kongenial med komponistens intensjoner?
Disse spørsmålene finnes det ingen absolutte svar på, men prosjektet søker å komme nærmere en besvarelse ved å søke kunnskapen fra forskjellige innfallsvinkler. En av disse er en inngående analyse av verkene, som tas med i arbeidet frem mot den felles tolkningen av hvert verk.


Bartók har alltid stått for meg som selve inkarnasjonen av en musiker som visste å forene en intellektuell tilnærming til musikk med en emosjonell urkraft, slik at det ene aspektet av skaperprosessen forsterker det andre. Hans Sonate for to klaver og slagverk fra 1937 representerer, sammen med Musikk for strengeinstrumenter, slagverk og celesta fra året før, høydepunktet i Bartóks mestring av denne symbiosen. Den utrolig fasttømrede konstruksjonen, basert bl.a. på bruken av det gylne snitt og Fibonaccis tallrekke, forløser grensesprengende krefter i det musikalske uttrykket. Samtidig var bruken av instrumentariet med kombinasjonen av de melodiske og perkussive elementer i såvel klaveret som slagverket, helt banebrytende. Begge verk gjenspeiler på mange måter et Europa på randen av en kataklysme, like før Bartók selv skulle forlate det stadig mer fascistiske Ungarn for å emigrere til Amerika. I sonaten munner likevel de dramatiske, mørke motsetningene tilslutt ut i glede og forsoning.


Utøvernes utfordring blir da å finne tilbake til denne grensesprengende kraften ved å trenge inn i verkets struktur. Dette har vi forsøkt gjennom en prosess som har omfattet åpne prøver, hvor vi tar opp de strukturelle og uttrykksmessige spørsmålene i en dialog hvor også publikum kan delta.


Det samme gjelder for Brahms’ klaverkvintett. Dette er kanskje første gang den 31-årige Brahms skaper et stort verk helt gjennomsyret av en enkelt idé, som presenteres i de fire første taktenes hovedtema. Alle de andre temaene i kvintetten springer ut av dette materialet, utdyper det og gir svar på stadig nye spørsmål som dukker opp underveis. Verket er denne prosessen, og på tross av sin mørke, pessimistiske grunntone – hvor andresatsen danner en oase av mildhet – gir det en følelse av fullbyrdelse ved veis ende som bare et mesterverk kan gi. En mørk fullbyrdelse, altså, i motsetning til Bartóks sonate.


Verket var først skrevet som en strykekvintett, med to celli etter modell av Schuberts store C-dur kvintett. Brahms var ikke fornøyd med resultatet og skrev den om til en sonate for to klaver. I denne formen er den utgitt (op. 34 bis) og ofte fremført. Men den endelige versjonen for klaver og strykere er nok den som best får frem verkets uttrykksrikdom og den strukturen den hviler på. Det tok tid før kvintetten ble fullstendig akseptert som ett av de absolutte høydepunktene i Brahms’ produksjon. Det skulle komme flere.

Håkon Austbø

Åpne prøver