Mozart og Vieuxtemps

Masterkonsert

Bratsjist Jakob Dingstad utforsker bratsjens rolle som solistisk instrument.

  • Søndag 22. oktober 2017
  • 16.00
  • Lindemansalen
  • Gratis

Medvirkende

Jakob Dingstad, bratsj

Matias Jentoft, fiolin
Tore Dingstad, klaver

Strykekvartett

Lars Magnus, fiolin
Sondre Fjose Sandberg fiolin
Arvid Resare, bratsj
Theodor Lyngstad, cello

Program

W. A. Mozart: Sinfonia Concertante i Ess-dur for fiolin, bratsj og orkester KV 364
Arrangement for solister og strykekvartett av Mamiko Kobayakawa

  1. Allegro maestoso
  2. Andante
  3. Presto

Jakob Dingstad, bratsj og Matias Jentoft, fiolin
Strykekvartett: Lars Magnus og Sondre Fjose Sandberg, fioliner, Arvid Resare, bratsj og Theodor Lyngstad, cello

Henry Vieuxtemps: Sonate for bratsj og klaver, op. 36, i B-dur

  1. Maestoso - Allegro
  2. Barcarolla. Andante con moto - Allegretto tranquillo
  3. Finale scherzando. Allegretto

Jakob Dingstad, bratsj og Tore Dingstad, klaver

Omtale

Dette er den første konserten i Jakob Dingstads masterprosjekt, hvor han utforsker bratsjens rolle som solistisk instrument gjennom ulike epoker, og det melankolske skjæret i instrumentets kjernerepertoar. Programmet i denne konserten kan isåfall ses på som unntaket som bekrefter regelen. Mens fiolinistens rolle ofte er atletisk, og celloen heroisk, så inntar bratsjen gjerne en mer innadvendt rolle. I mangel av en sterk solisttradisjon, har bratsjen blitt litt udefinerbar. Dette gir grobunn for både gode bratsjvitser og mer frihet for den moderne utøveren.

Wolgang Amadeus Mozart (1756-1791) skrev sannsynligvis sin Sinfonia Concertante for fiolin, bratsj og orkester mens han var på Europe-turné i 1779. Verket kan ses på som en krysning mellom en symfoni og en konsert. Solistene får vise sin virtuositet, men inntar samtidig en mer kammermusikalsk og kommunikativ rolle enn i en vanlig solokonsert. Sammen danner dette en enhet som kan minne om Mozarts operaproduksjon.

Belgiske Henry Vieuxtemps (1820-1881) var en anerkjent fiolinist og lærer i sin samtid, og turnerte i Europa, Russland og i Amerika. Som komponist er han mest kjent for sine fiolinkonserter, men begynte å skrive mer for andre instrumenter da hans fiolinkarriere ble stagget av sykdom. Han var en stor beundrer av Mendelssohn, Mozart og Beethoven, noe som inspirerte ham til å innarbeide dybde og klassiske prinsipper i sine komposisjoner i en tid med mye virtuoseri. Han skrev sin bratsjsonate i B-dur i 1862. Ryktene sier at han skal ha vært en glimrende bratsjist, selv om dette stort sett er utelatt i litteraturen om ham.