Musikkhøgskolens blåserakademi

Tidligere og nåværende studenter står bak blåserensemblet av høyeste kvalitet. Sammen med professor Leif Arne Pedersen har de gjort stor suksess med konserter i Sverige og Danmark.

  • Torsdag 5. mars 2015
  • 19.00
  • Majorstuen kirke

Medvirkende

Fløyte: Marit Steinum, Naoko Takeda

Obo: Marianne Svenning, Lluis Calm Vidal

Klarinett: Ingeborg Moe, Beka Sirbiiladze,Vladimir Petkovic, Alberto Garcia, Joar Henriksen

Fagott: Manuel Montero, Joakim Raivio, Nahoko Katsurada

Horn: Nora Hannisdal, Tone Langsrud, Ieva Praneviciute, Simiam Ghan 

Program

Wolfgang Amadeus Mozart: Serenade nr. 12 c-moll K. 388/384a (Nachtmusik)

Richard Strauss: Sonate nr. 2 ess-dur (Die Fröhliche Werkstatte) 

Omtale

Omtale av konserten

Tidligere og nåværende studenter Norges musikkhøgskole har dannet et blåserensemble som etterstreber høyeste standard i formidlingen av kjernerepertoaret for denne besetningen. Sammen med Professor Leif Arne Pedersen har de allerede gjort stor suksess med konserter i Sverige og Danmark og nå vil de gjerne vise sin exellense og spilleglede med konsert i Majorstua kirke torsdag 5. mars 19. 00.

De har valgt et program med to av de mest sentrale og spennende verkene i blåserrepertoaret: Mozart: Serenade nr. 12 c-moll K. 388/384a (Nacht Music), og Strauss: Sonata No 2 ess-dur (Die Fröhliche Werkstatte). Mozart komponerte sin serenade nr. 12  i 1782 og på den tiden var standard besetning for blåseensemble 2 oboer, 2 klarinetter, 2 fagotter og 2 horn. Det eksisterte flere fremragende "Harmonie"-ensembler som var vanlig innslag ved festlige anledninger og fikk ofte bestillingsverk fra den tids overklasse. Det er ikke kjent til hvilken anledning eller fra hvem bestilllingen kom, men Mozart skriver i et brev til faren sommeren 1782: I have had to compose in a great hurry a Nacht Musique [serenade], but only for wind instruments. Serenaden er i  c-moll, en dramatisk toneart. Det kan være en indikasjon på at dette verket ikke er skrevet til en festlig anledning, men heller til en fremførelse til musikkelskere slik den blir brukt i dag.

Hundre år senere komponerte Strauss som student to fine verk for blåsere (Serenade ess (1881) and Suite in B flat Op.4 (1884) for samme besetning, men det tok 60 år før Sonata No 2 ess-dur ble skrevet (1944). Richard Strauss økte besetningen  til 2 fløyter, 2 oboer, 3 klarinetter, basetthorn, bassklarinett, 2 fagotter, kontrafagott og 4 horn. Dette åpnet muligheter for Strauss til å boltre seg i klangvariasjoner og han gav sonaten undertittelen Die Fröhliche Werkstatte.  Kanskje mimret Strauss nærmere 80 år over gode barneminner mens han skrev denne Sonaten. Den er i alle fall både lystig og vakker musikk tross den ble skrevet i krigstider. Denne perlen  sammen med Sonatina No.1 in F major Aus der Werkstatt eines Invaliden (1943) hører til kjernerepertoaret  for blåserensembler i dag.

God fornøyelse!

Matz Pettersen
Fagseksjonsleder blås, Norges musikkhøgskole