Sindre Hugo Bjerkestrand

Sindre Hugo Bjerkestrand - dirigering: Consolations

Masterkonsert - eksamen

Hør Det Norske Solistkor under ledelse av Sindre Hugo Bjerkestrand synge verker av Mendelssohn, Lachenmann, Martin, Xenakis og Brahms.

  • Søndag 9. juni 2013
  • 19.00
  • Lindemansalen

Medvirkende

Det Norske Solistkor

Martin Røsok - klaver

Program

Felix Mendelssohn Bartholdy (1809-1847): fra Drei Psalmen
- Op. 78 nr 1: Der 2. Psalm ”Warum toben die Heiden” (1843)
  
Felix Mendelssohn Bartholdy: fra Drei Geistliche Lieder
- Op. 96 nr. 1: "Lass, o Herr, mich Hülfe finden" (1840-43)

Felix Mendelssohn Bartholdy: fra Lieder im Freien zu singen
- Op. 48 nr. 6: Herbstlied (1839)
- Op. 59 nr. 3: Abschied vom Walde (1843)

Helmut Lachenmann (1935): Consolation II (1968)

Frank Martin (1890-1974): fra Songs of Ariel from Shakespeare´s Tempest (1950)
- I: Come unto these yellow sands
- II: Full fathom five thy father lies
- III: Before you can say “come and go”
- V: Where the bee sucks, there suck I

Iannis Xenakis (1922-2001): Nuits (1967-68)

Johannes Brahms (1833-1897): Geistliches Lied, op. 30 (1856/64)

Omtale

Kveldens konsert åpner med et knippe stykker av den modne Felix Mendelssohn Bartholdy, en av romantikkens kjæreste komponister. Stykkene vi får høre er alle skrevet i perioden 1839-1843, da Mendelssohn var mellom 30 og 34 år gammel. Knapt en moden alder, men Mendelssohn var tidlig ute: Som barn ble han sammenlignet med Mozart og han hadde stor karriere allerede fra tenårene. I 1843 grunnla han musikk-konservatoriet i Leipzig hvor vår egen Edvard Grieg fikk sin utdannelse. Stykkene vi får høre spenner fra den gjennomkomponerte, to-korige Salme nr. 2; ”Warum toben die Heiden” til den strofiske Abschied vom Walde. På tradisjonelt vis, stilsikkert og elegant gir Mendelssohn oss noe av det beste tysk romantikk har å by på.

Den moderne tyske komponisten Helmut Lachenmann brøt igjennom til sin særegne stil etter studieopphold med den italienske komponisten Luigi Nono mellom 1958 og 1960. Med et mål om å frigjøre seg fra tolvtoneteknikkens fengsel ønsker Lachenmann å åpne opp begrepet ”klang” og skriver musikk som gir rom for ”de farlige lydene”; skraping, hvesing, knirking osv. En stil der alt er lov til enhver tid. I Consolation II tar Lachenmann utgangspunkt i et dikt, men diktets semantiske betydning er uvesentlig. Lachenmann bruker de konkrete lydene av ordene og bruker disse som basis for komposisjon. Denne komposisjonsfilosofien som henter eksisterende, konkrete lyder og bruker dem i kunsten er også kjent som ”musique concréte”. Denne termen knyttes ofte opp mot elektronisk musikk, men for Lachenmann er lyden av akustiske utøveres produksjon av lyd på scenen viktig.

Ariel er en karakter i William Shakespeares skuespill Stormen, skrevet i 1611. I 1950 skrev den sveitsiske komponisten Frank Martin musikk til utdrag av skuespillet der Ariel synger. Ariel er en mystisk, magisk, luftig ånd som kan skape seg om til mange former og som er bundet til tjeneste hos trollmannen Prospero på den øde øya der skuespillet utfolder seg. Ariels forhold til Prospero er et noe turbulent elsk-/hat-forhold. På den ene siden er Prospero en slavedriver som Ariel ønsker å gjøre opprør mot. På den andre siden søker Ariel bekreftelse hos Prospero og han er en slags farsfigur med makt til å sette Ariel fri.

I ”Come unto these yellow sands” har Ariel gjort seg usynelig og lokker Ferdinand bortover stranden, før ”Full fathom five” hvor Ariel lurer Ferdinand til å tro at hans far er druknet. Martins musikk gir en mystisk og bølgende karakter som beskriver den våte graven. I ”Before you can say ”come and go” har Ariel fått i oppdrag av Prospero å kalle sammen alle de andre overnaturlige vesnene på øya og Ariels søken etter bekreftelse kommer til syne i utsagnet; ”Do you love me, master, no?”. I ”Where the bee sucks, there suck I” gleder Ariel seg over Prosperos løfte om endelig frihet.

Iannis Xenakis` Nuits fra 1967-68 er et smertefult skrik dedisert til politiske fanger med påskriften: “To you, unknown political prisoners Narcisso Julian (Spain), Costas Philinis (Greece), Eli Erythriadou (Greece), Joachim Amaro (Portugal) and thousands of forgotten ones whose very names are lost.” Xenakis hadde selv sterke erfaringer fra 2. Verdenskrig og den påfølgende borgerkrigen i Hellas. I 1947 måtte han flykte i eksil til Paris for å unngå arrestasjon og dødsstraff. Xenakis var utdannet ingeniør og er kjent for måten han integrerte disiplinene komposisjon, matematikk og arkitektur. Disse elementene er også til stede i Nuits og brukes effektivt for å tjene det musikalske formålet:

“In my music there is all the anguish of my youth, of the resistance (den greske anti-fascist bevegelsen), and the aesthetic problems they posed, together with the street demonstrations or the rarified mysterious noises, the mortal noises of the cold nights of December 1944 in Athens.”
Iannis Xenakis

Johannes Brahms var en av romantikkens store mestere. Hans opus 30. Geistliches Lied er komponert som en avansert dobbeltkanon, der sopran- og tenor-stemmene er koplet sammen som et par mot alt- og bass-stemmene. Men Geistliches Lied framstår som alt annet enn en musikkteoretisk øvelse. Her er det kun en følelse av utsøkt ro som når lytteren sammen med Paul Flemmings trøstende tekst.

Det Norske Solistkor er Norges beste kammerkor, og ett av landets ledende ensembler uansett musikksjanger. Musikalsk beveger koret seg ubesværet mellom det klassisk-romantiske repertoaret og samtidsmusikken, med stødige avstikkere til det folkemusikkbaserte og nasjonalromantiske.
Det Norske Solistkor ble etablert i 1950 av komponist Knut Nystedt, som dirigerte koret i 40 år. I 1990 overtok Grete Pedersen, som fortsatt er korets kunstneriske leder.
26 høyt utdannede sangere utgjør koret, sangere som alle er potensielle solister i ulike sjangere men som også behersker ensemblesangens kunst til fulle. Solistkoret har i den senere tid samarbeidet med blant andre Akademie für Alte Musik Berlin, RIAS Kammerchor, Oslo Filharmoniske Orkester, Kringkstingsorkestret, TrondheimSolistene og Det Norske Kammerorkester.
Solistkoret har en omfattende plateproduksjon, der de fire utgivelsene for BIS Records AB har fått storartet mottakelse også internasjonalt. Solistkoret ble i 2012 tildelt Rolf Gammleng-prisen i klassen for kunstmusikk for ”fortjenestefull innsats ved fonograminnspillinger”, og ble utropt til ”Årets utøver” av Norsk komponistforening.

Sindre Hugo Bjerkestrand (f. 1987) har bachelorgrad i musikkvitenskap fra Universitetet i Oslo, praktisk-pedagogisk-utdanning og videreutdanning i dirigering. Med denne eksamenskonserten avslutter han sine mastergradsstudier i dirigering ved Norges Musikkhøgskole under professor Grete Pedersen.

I løpet av studiet har han opparbeidet seg en mengde erfaring, blant annet med stilling som vikardirigent i Kammerkoret Nova og erfaring som assistent i kammerkoret Schola Cantorum og Det Norske Solistkor. Gjennom studiene har han jobbet med både kor- og orkestermusikk med spenn fra barokken til det moderne.

I 2012 deltok han på ”Rundfunkchor Berlin 2012 International Masterclass”, hvor unge dirigenter fikk jobbe med Berlins profesjonelle radiokor i en uke med veiledning av bl.a. Simon Halsey.