Slåttepiano

Slåttepiano er hardingfeleslåtter som Ingfrid Breie Nyhus har gjort om til egne pianoversjoner. Albumet Slåttepiano er et resultat av Ingfrids kunstneriske utviklingsarbeid «Tradisjoner på spill». Denne konserten er første gang hun spiller hele programmet live.

Bestill billett

Medvirkende

Ingfrid Breie Nyhus (piano)

Omtale

Til Slåttepiano har Ingfrid hentet impulser fra forbilder som Knut Dahle, Knut Hamre, Talleiv Røisland, Olav Heggland, Tarjei Romtveit, med flere. I overføringen til flygelet dukker også andre inspirasjoner opp, både fra klassisk- og jazz-pianisme. Slåttene hun spiller er de samme som Edvard Grieg i sin tid også arrangerte for klaver i op.72, etter spelemenn som Myllarguten og Håvard Gibøen. Albumet Slåttepiano ble utgitt i desember 2015 og er et resultat av Ingfrids kunstneriske utviklingsarbeid «Tradisjoner på spill». Denne konserten er første gang hun spiller hele programmet live. 

Konserten er en del av OSlo kammermusikkfestival.

alt
«Slåttespel meisterleg og særmerkt overført til piano (…) Hvis ein skal plassera dette stilistisk, må det vera innan ein slags minimalisme, men ikkje maskinprega minimalisme slik Steve Reich, Philip Glass og Terry Riley er kjende for. Morton Feldmans stillferdige stil er ein nærare referanse, men rytmikken her er langt meir aktiv. Det er med andre ord vanskeleg å skildra dette spelet – og det er meint som eit stort kompliment. Med eit trippelt tradisjonstungt materiale som utgangspunkt – folkemusikkversjonen, Grieg-versjonen og folkjazztradisjonen (pioneren Jan Johansson må ikkje gløymast!) – har ho makta å laga sin heilt egen versjon. (...) Nyhus utforskar og nyttar heile registeret til det dynamiske monsterinstrumentet som eingong bar namnet pianoforte» (Sigbjørn Apeland, Folkemusikk)

«Spelet er nært og varmt. Rytmikk og ornament er lagt so tett opp mot hardingfelespel som eg ikkje har høyrt på piano tidlegare» (Stein Urheim, Dag og Tid)

«Forunderlig slåttespill (…) Intimt og ærlig» (Maren Ørstavik, Aftenposten)

«Ms. Nyhus has developed a comparable pianistic language to capture musically the elaborate double-stops, trills and embellishments of fully developed traditional Hardanger fiddle virtuosos. The results are beautiful and rather startling in Ingfrid’s capable hands. The music captures the essence of the Norwegian fiddle style to the needs and talents of Ingfrid’s piano brilliance, but in so doing gives us a music that sounds like no other piano music I’ve heard. You need to hear this one! Ms. Nyhus is a phenomenon!» (Gapplegate Review)