I passionately hate contemporary music

Vinterlydfestivalen

Hvordan skriver en samtidskomponist som ikke liker samtidsmusikk?

  • Fredag 1. mars 2013
  • 18.00
  • Lindemansalen
  • 100/50
  • Billetter i døra

Medvirkende

Musikkhøgskolens sinfonietta
Per Sigmund Thorp og Bastien Ricquebourg - dirigenter

Solist: Grzegorz Miszczyszyn - akkordeon

Program

Karina Krokaa:  Epistler for sinfonietta (urframføring)

Matthew Shlomowitz: Popular Contexts, Volume 3: The Music of Theatre Making (2011)
• 2. The Beautiful Game
• 5. Kitchen Interlude  

Eirik Sletteberg: ”Crayons” for sinfonietta (urframføring)
Bastien Ricquebourg - dirigent

Toshio Hosokawa:  Voyage IV (Extasis) for akkordeon og ensemble (2000)
Solist: Grzegorz Miszczyszyn - akkordeon

Omtale

Karina Krokaa:  Epistler for sinfonietta (urframføring)

"Epistel: (...) skrevet til en mottaker, reell eller fiktiv."

Jeg leste på et tidspunkt en definisjon på hva en epistel er, og merket meg denne setningen. Nesten all kunst som skapes, blir til med den samme forutsetningen. Epistler for sinfonietta ble til med inspirasjon fra det sistnevnte, samtidig som det er en videreføring av den toniske verdenen jeg har jobbet innen den siste tiden.

Karina Krokaa

Matthew Shlomowitz: Popular Contexts, Volume 3: The Music of Theatre Making (2011)
For dirigent, fløyte, obo, bassklarinett, trommesett (med klokkespill), gitar, mandolin, fiolin, bratsj, cello, kontrabass og sampler keyboard
• 2. The Beautiful Game
• 5. Kitchen Interlude

Popular Contexts kombinerer innspilte lyder med live instrumentalmusikk, og Volume Three utforsker dessuten teatralske muligheter for dirigenten. Innspillingene består av kjente lyder fra hverdagslige situasjoner, fra en gasskomfyr til fotballsupportere. Instrumentalmusikken er tilsvarende variert, konstruert rundt abstrakte teksturer, hermelyder, banale melodier og sentimentale musikkformer. Disse prosaiske elementene er representert, kombinert og transformert på ulike måter. Jeg vil åpne for en lytteropplevelse som øker bevisstheten rundt det hverdagslige, samt høyner oppmerksomheten overfor lyder som vi vanligvis ignorerer eller ikke tar seriøst.

Eirik Sletteberg: ”Crayons” for sinfonietta (urframføring)

Dette stykket leker seg i grenselandet mellom to musikalske stilarter: den amerikanske repetitive minimalismen (med fokus på et begrenset tonemateriale som repeteres og transformeres) og den klassiske orkestersatsen (med melodier, form, kontrasterende elementer, oppbygning og klimaks).