Innovasjonsmidler til digital undervisningsstøtte

Årets innovasjonsmidler fra CEMPE går til utviklingen av en interaktiv app for opplæring av kordirigenter og en nettbasert tjeneste for arbeid med repertoar i hovedinstrument. Ragnar Rasmussen (UiT) og Julius Pranevicius (NMH) mottar til sammen 100.000 kr til sine prosjekter.

Digitale læringsmuligheter

Ragnar Rasmussen ved Norges arktiske universitet ønsker å utnytte de mulighetene nettbrett og smarttelefoner tilbyr, og utvikle en interaktiv applikasjon til undervisningen av kordirigenter. I appen vil studentene finne korte introduksjonsvideoer, de skal kunne se et notebilde og høre koret synge og respondere på det læreren gjør. Videopptakene skal konverteres til  motion capture  slik at fokus blir på dirigentens bevegelser og hvordan koristene reagerer på disse. Rasmussen viser til et eksempel presentert i New York Times.

dirigentens hender
Foto: Kimm Saatvedt

Rasmussen skriver:

"Korledelse er et fag som tradisjonelt har vært formidlet via mesterlæring. Denne appen vil kunne tilby videoforelesninger som forberedelse/supplement til individuell hovedinstrumenttime eller masterclass. De forskjellige analyseverktøyene vil tydeliggjøre problemstillinger på en konkret måte, og bruken av "blomsterspråk" vil forhåpentligvis bli unødvendig. Appen vil også kunne fungere som digital læringsplattform for studenter som i hverdagen er lokalisert på geografisk forskjellige steder."

Utprøvingene skal gjennomføres i samarbeid med studenter ved Norges arktiske universitet, Ulster University i Storbritania, University of Ljubljana i Slovenia, samt elever og lærere ved Toneheim Folkehøgskole og Vinstra VGS.

Nettbasert repertoararkiv

Julius Pranevicius ved Norges musikkhøgskole tror det finnes pedagogiske muligheter i å utvikle et nettbasert repertoararkiv, der det fremfor noter vil finnes informasjon  om  stykkene. Han skriver:

"Den pedagogiske verdien av dette er at studentene oppfordres til å selv utforske repertoar til sitt instrument og har et lett brukelig verktøy til dette. Forhåpentligvis blir studentene mer selvstendige og kanskje oppdager mer enn når læreren bestemmer alt."

Student i lydstudio
Foto: Kimm Saatvedt

I tillegg mener Pranevicius det digitale arkivet kan gi studentene større innsikt i det han kaller "efficient practice workflow", som innebærer å planlegge øvingen bedre, ha bedre oversikt over det man gjør og å eventuelt evaluere det man har gjort i form av notater som kan deles med læreren.

Det digitale arkivet har dessuten potensiale til å bedre kommunikasjonen og samarbeidet mellom student og hovedinstrumentlærer, og mellom hovedinstrumentlærer, student og akkompagnatør gjennom større synlighet over hva studenten jobber med.

Sist oppdatert: 27. april 2016