På vei mot en ny musikerrolle

Arbeidslivet for musikere er i forandring. Det vil bli færre faste jobber i fremtiden, og flere musikere må skape sin egen arbeidsplass. Tanja Orning vil utforske hvilke kvalifikasjoner som er nødvendig for å klare seg i et globalisert arbeids- og musikkliv i endring.

Tanja Orning - spillende forsker

 

Tanja Orning har bakgrunn som klassisk utdannet cellist fra Norges musikkhøgskole, London og USA som Fulbrightstipendiat med Janos Starker. I fem år var hun alternerende solocellist i Stavanger symfoniorkester før hun sa opp den faste stillingen for å kunne realisere sine egne prosjekter innenfor samtidsmusikk og eksperimentell musikk.  Hun har bygget opp sin egen arbeidsplass, blant annet med tverrkunstneriske prosjekter og hun spiller med ensembler som asamisimasa og Boa trio. De siste årene har hun valgt en todelt karrierevei som musiker og forsker, og i 2014 avsluttet hun sin doktorgrad ved Norges musikkhøgskole.

Høsten 2015 startet hun på sitt fireårige post doc. prosjekt ved CEMPE. Hun ønsker blant annet at prosjektet skal munne ut i en bok for studenter og andre interesserte. Hensikten er at boka skal omhandle fremtidens musikerrolle og ta for seg musikerens ulike kompetanseområder, idéutvikling og kuratorvirksomhet, i tillegg til å formidle vellykkede eksempler på musikerpraksiser.

imported-image

Tanja Orning

Postdoktor

Oppføringspraksis

Tanja OrningHøsten 2015 startet Orning sitt post doc. prosjekt knyttet til satsningsområdet Frilanskarriere hos Senter for fremragende utdanning i musikkutøving (CEMPE). CEMPE ønsker å gi studentene en kunnskapsbase for en frilanskarriere, med mål om å hjelpe studentene med å utvikle nettverk og stimulere til innovative idéer og prosjekter.

– Fremtidens musikerrolle krever kunnskap og ferdigheter som eksperter fra tidligere generasjoner ofte mangler, hevder Orning, og peker mot spenningsfeltet mellom den autonome kunsten og krav til inntjening som nyutdannede musikere nå ofte befinner seg i.

"De som velger denne typen jobb har jo virkelig en drift til å drive sitt eget."

En ny musikerrolle

– De tradisjonelle yrkesveiene har forandret seg mye de siste årene. Det er enorm internasjonal konkurranse om orkesterjobbene, og generelt færre faste jobber. Det gjør at økt krav til fleksibilitet og mobilitet, at man har flere deltidsjobber og kanskje lager egne prosjekter, er et type arbeidsliv vi ser tre tydeligere fram.

Dette sammensatte yrkeslivet er på mange måter en tilbakevending til tidligere tiders musikerrolle fra tiden før verkbegrepet og en større separasjon av roller vokste frem. Men samtidskonteksten er ny: Vi må forholde oss til en rekke komplekse fenomener som for eksempel den digitale revolusjonen og en dreining mot det individualiserte yrkeslivet, og større krav til alternative finansieringskilder til det offentlige.

Orning påpeker at musikere i dag i større grad må skape sin egen arbeidsplass.

– Du må være mer aktiv og du må være i stand til å lage egne prosjekter. Du må vite mye om kulturlivet og kjenne til strukturer, søknadsmuligheter og prosesser, fordi du selv må søke om midler og kunne navigere i feltet. Å kunne samarbeide med andre, gjerne på tvers av sjangre og fagfelt er også en sentral egenskap.

"Det er mange som starter sterkt ut som frilansere, men så kommer kanskje barn og boliglån og andre ting som gjør frilanstilværelsen mer utfordrende."

Drivkraft

Det er ikke til å underslå at det krever mye av en musiker som i tillegg til å lære seg alt det innebærer å spille et instrument også må administrere sin egen karriere. Det er få skillelinjer mellom arbeidsliv og fritid.

– Det som driver disse musikerne er ofte en sterk trang , sier Orning. – De som velger denne typen jobb har jo virkelig en drift til å drive sitt eget. Aspektet av selvrealisering er viktig. Dette er i de fleste tilfeller mye større enn ønsket om økonomisk vinning. I nesten alle undersøkelser som er gjort ser man at det er den kunstneriske og personlige drivkraften som ligger bak, at man vil gjøre noe som betyr noe.

En bærekraftig karriere

Orning ønsker å utforske kravene til den nye musikerrollen ved å intervjue mennesker som har vellykkede musikerpraksiser innenfor det nye arbeidsmarkedet. Blant annet vil hun undersøke hva de fikk med seg fra musikkutdanningen som viser seg å ha verdi, og hva de savnet i utdanningen.

– Bærekraftighet er viktig, påpeker Orning. – Det er mange som starter sterkt ut som frilansere, men så kommer kanskje barn og boliglån og andre ting som gjør frilanstilværelsen mer utfordrende. Så det er viktig at vi skaper en økonomisk modell som gjør at folk kan leve av dette over lenger tid.

Å tenke nytt

Hva er det som skal til? Orning tror mye handler om en tenkemåte. Hun mener vi kan lære mye av andre kunstfelt.

– Bildekunstfeltet har jo alltid vært langt foran musikkfeltet når det gjelder å tenke konseptuelt og samfunnsaktuelt. Særlig den klassiske musikken har på mange måter befunnet seg i et vakuum. Mange av dagens overleveringsformer er fortsatt de samme som de var på 1800-tallet, med tradisjonelle konserter i konserthus med musikere i svarte klær på scenen.

Orning mener vi kan tenke nytt og mer åpent rundt hva en konsert er og hva en musiker kan være.

– Musikk er en abstrakt kunstform, men den befinner seg hele tiden i sin samtid. Det er himmelvide forskjeller mellom tiden musikken ble skapt i, og i dag. Vi kan ikke lenger lytte med friske ører, fordi vi har hørt alt fra før. Hvordan kan vi da virkelig lytte til denne gamle og på mange måter utspilte musikken så den gir ny mening for et nytt publikum? spør Orning.

"Vi lever ikke i et vakuum. Det å utvikle en musikerkarriere i en samtidskontekst betyr at man må forholde seg aktivt til samtiden."

Klassisk musikk i krise

Bakteppet for hele denne diskusjonen er det faktum at den klassiske musikken befinner seg i en krise, hevder Orning. Publikumstall går ned, platesalg går ned, og musikken har fått en markant nedgang i offentlig oppmerksomhet, både i aviser, på radio og tv.

Derfor blir spørsmålet om hvordan vi kan bringe denne fantastiske musikken ut til folket i vår egen samtid på nye måter, et brennende spørsmål. Her har musikkutdanningen en vei å gå, mener hun.

– Det som derfor kanskje er noe av det viktigste en musiker trenger i dagens arbeidsliv er å kunne tenke kritisk, og å stille kritiske spørsmål ved tradisjonen og ved kanoniserte verk uten å gå på kompromiss med kunstnerisk kvalitet og integritet. Vi lever ikke i et vakuum. Det å utvikle en musikerkarriere i en samtidskontekst betyr at man må forholde seg aktivt til samtiden.

Sist oppdatert: 14. april 2016

Tanja Orning - spillende forsker

 

Tanja Orning har bakgrunn som klassisk utdannet cellist fra Norges musikkhøgskole, London og USA som Fulbrightstipendiat med Janos Starker. I fem år var hun alternerende solocellist i Stavanger symfoniorkester før hun sa opp den faste stillingen for å kunne realisere sine egne prosjekter innenfor samtidsmusikk og eksperimentell musikk.  Hun har bygget opp sin egen arbeidsplass, blant annet med tverrkunstneriske prosjekter og hun spiller med ensembler som asamisimasa og Boa trio. De siste årene har hun valgt en todelt karrierevei som musiker og forsker, og i 2014 avsluttet hun sin doktorgrad ved Norges musikkhøgskole.

Høsten 2015 startet hun på sitt fireårige post doc. prosjekt ved CEMPE. Hun ønsker blant annet at prosjektet skal munne ut i en bok for studenter og andre interesserte. Hensikten er at boka skal omhandle fremtidens musikerrolle og ta for seg musikerens ulike kompetanseområder, idéutvikling og kuratorvirksomhet, i tillegg til å formidle vellykkede eksempler på musikerpraksiser.

imported-image

Tanja Orning

Postdoktor

Oppføringspraksis