Samarbeidslæring gjennom Critical Response Process

Eierskap til egen kunstnerisk utvikling og identitet er viktig for at musikkstudenter skal bli selvstendige og kreative musikkutøvere.

Kristin Kjølberg

Kristin Kjølberg er førsteamanuensis og fagseksjonsleder for musikkpedagogikk og musikkterapi ved Norges musikkhøgskole. Dette prosjektet er en del av utviklingsprosjektet Gruppeundervisning i hovedinstrument.

Skaper selvstendige musikkutøvere

I ett av delprosjektene i CEMPEs utviklingsprosjekt «Gruppeundervisning i hovedinstrument» utforsker ti sangstudenter fra bachelorstudiet i musikkpedagogikk sammen med lærer Kristin Kjølberg hvordan samarbeidslæring og reflekterte tilbakemeldinger kan bidra til slikt eierskap. Delprosjektet knytter seg også opp mot Norges musikkhøgskoles strategi I samspill. Strategi 2025 : «Studiene bidrar til å utvikle studentens selvstendighet og kunstneriske identitet. Studenten skal være i front og sette mål for egen utvikling. Vi skal stimulere utviklingen av kunstnerisk identitet og kritisk refleksjon».

”The love of the art is so great that we can put up with any kind of critique, right or wrong, in order to develop as artists” (Liz Lerman, grunnlegger av Critical Response Process)

Critical Response Process

– Gruppa møtes hver tredje uke. Arbeidsmåten i gruppa er samarbeidslæring (peer learning), og Liz Lermans «Critical Response Process» (se fakta nederst i artikkelen) er den spesifikke metoden vi arbeider etter, forklarer leder for delprosjektet Kristin Kjølberg.

Musikkstudenter utvikler kunstnerisk kompetanse og identitet sammen med sine instrumentallærere. Som student er man i en konstant læringsprosess, der det å ta imot tilbakemeldinger eller feedback er en sentral komponent. Tilbakemeldinger kan komme fra medstudenter, men i aller størst grad får man tilbakemeldinger fra lærerne. Denne kan komme i form av råd, forslag, eller mulige løsninger, men klare instruksjoner, oppskrifter på framgangsmåter og kritikk er også former for tilbakemelding.

Hvordan tilbakemelding gis har stor effekt på studentens motivasjon til å gå tilbake til sitt eget øvingsrom for å utvikle sin kunstneriske kompetanse. Tilbakemeldinger som gis er ment å være konstruktive og oppbyggelige, og skaper i mange sammenhenger arbeidslyst og motivasjon. Samtidig kan tilbakemeldinger gi motsatt effekt. Som musikkutøver har de fleste kjent på at tilbakemeldinger også kan gjøre en overveldet, forvirret, motløs eller overkjørt, sier Kjølberg.

Hør Kristin Kjølberg fortelle om erfaringer fra prosjektet i NOKUT-podden (soundcloud.com).

Oppdager egen kunnskap og kreativitet

At musikkstudenter utvikler en tydelig kunstnerisk identitet er viktig for at samfunnet skal ha kreative, skapende og nytenkende musikkutøvere, og ikke reproduserende og tilbakeskuende. Gjennom å arbeide som likeverdige deltagere (peers), har disse studentene utviklet større selvtillit og mot til å reflektere over, og å skape, sin egen rolle som musikkutøver. En student i prosjektet sier:

– Jeg tror ikke det har vært noen andre situasjoner i mitt studium der jeg har hatt så store muligheter til å oppdage min egen tause musikalske kunnskap. Her blir jeg kjent med og kan vise hvor mye kompetanse jeg faktisk har. 

Flere av studentene mener den strukturerte måten å gi tilbakemeldinger på bidrar til at de opplever mestring og kjenner seg mer kreative i øvingsprosesser. I tillegg tar de større ansvar for å utvikle sitt kunstneriske materiale og sine kunstneriske ferdigheter. De forteller at de begynner å våge mer, stille flere spørsmål og å ta større styring i sin egen prosess på vei til å bli en profesjonell utøver.

Øker mestringsfølelsen

I begynnelsen av prosjektet uttrykte mange av studentene at de ønsket en mer lærerstyrt instrumentalundervisning og etterspurte i mange sammenhenger klare instruksjoner fra sine lærere. De sier nå at de foretrekker å være i dialog med sine lærere. De har utviklet større mot når det gjelder å bidra inn i sin egen utvikling, og kjenner seg mer i stand til å være i slike dialoger med lærerne om mulige veivalg, utfordringer og å foreslå løsninger på disse. En student fra prosjektet uttrykker det slik:

– Det er veldig vanskelig å ta styringen i egen utvikling fordi jeg alltid har fått tilbakemeldinger fra lærerne mine på hva som passer for meg. Jeg har egentlig bare fulgt lærernes instruksjoner. Jeg har reflektert lite over hva jeg selv ønsker å gjøre. Å lytte til mine egne ideer har våknet utover i dette året.

Illustrasjonsfoto: NMH
 

Prosjektet videreutvikles

– I gruppa arbeider vi, med støtte fra Lerman, med å videreutvikle «Critical Response Process» slik at den kan brukes i ulike undervisningssammenhenger på NMH. Prosjektet blir videreført neste studieår. Studentene vil bli satt sammen i to grupper som skal arbeide alene, uten lærer tilstede. Jeg vil følge opp disse gruppene underveis, men da i rollen som forsker, sier Kjølberg.

I tillegg vil hun samle en gruppe med lærere fra NMH som med samarbeidslæring skal trene sine ferdigheter innen «Critical Response Process», etter modell fra dette studentprosjektet.

Om Critical response process

  Critical Response Process

Critical Response Process (Lerman and Borstel, 2003) er en metode for å gi og motta meningsfull feedback i kreative prosesser. Metoden bygger på fire trinn, og det er tre roller man kan innta, artist – utøveren, responders – respondenter, og facilitator - fasilitator. Prosessen skal bidra til at utøveren som er i fokus, i samarbeid med de gir tilbakemelding, skal finne løsninger på egne kunstneriske utfordringer og problemer.

Trinn 1: I trinn 1 skal man gi feedback på det som var meningsfullt fremføringen som nettopp er blitt gjort. Meningsfullt kan bety inspirerende, engasjerende, overraskende, interessant, annerledes, tankevekkende og så videre.

Trinn 2: I trinn 2 skal utøveren stille kunstneriske spørsmål. Respondentene skal gi ærlige svar, men de skal være til saken. Det er med andre ord utøveren som styrer hva slags problemstillinger som skal belyses i dette trinnet.

Trinn 3: I trinn 3 skal respondentene stille åpne, nøytrale spørsmål til utøveren. Disse spørsmålene skal åpne opp for refleksjon og få utøveren til å finne løsninger.

Trinn 4: I trinn 4 kan respondentene komme med innspill og meninger. De må imidlertid artikulere tydelig hva forslaget dreier seg om og be om tillatelse til dette. For eksempel: ”Jeg har et forslag til hvordan du kan få fram teksten tydeligere. Vil du høre det?” Utøveren kan si ja eller nei til forslaget.

Sist oppdatert: 15. april 2015

Kristin Kjølberg

Kristin Kjølberg er førsteamanuensis og fagseksjonsleder for musikkpedagogikk og musikkterapi ved Norges musikkhøgskole. Dette prosjektet er en del av utviklingsprosjektet Gruppeundervisning i hovedinstrument.