Utfordrer lærerrollen med human undervisningsform

Når Liz Lerman bes om å beskrive hvordan metoden «Critical Response Process» ble til, blir det tydelig at summen av hennes erfaringer som danser, koreograf, lærer, kollega og ektefelle har vært avgjørende. Det kan forklare hvorfor hun anser metoden som en human undervisningsform - og hvorfor ektemannen trekkes frem som en viktig inspirasjonskilde.

Hva er Critical Response Process?

Critical Response Process (CRP) er en metode for å gi og motta meningsfulle tilbakemeldinger i kreative prosesser. Det er tre roller man kan innta: utøver, respondent og fasilitator.

Metoden bygger på fire trinn. I trinn 1 skal respondentene gi tilbakemelding på det som var meningsfullt i fremføringen som nettopp ble gjort. I trinn 2 får utøveren stille spørsmål til respondentene om sin kunstneriske fremføring. I trinn 3 skal respondentene stille åpne, nøytrale spørsmål til utøveren. I trinn 4 kan respondentene komme med tydelig artikulerte innspill og meninger, og utøveren kan si ja eller nei til forslaget.

Lærere og studenter på kurs i CRP prøver ut nye metoder
Lærere og studenter på kurs i CRP prøver ut nye metoder

Samarbeidslæring i vinden

Ved Senter for fremragende utdanning i musikkutøving (CEMPE) utforskes ulike former for samarbeidslæring i hovedinstrumentundervisningen, og Critical Response Process (CRP) er en av disse (les mer om metoden nederst). Tidligere i år var Liz Lerman, grunnleggeren av metoden, på besøk hos Norges musikkhøgskole for å gi kurs.

Ektemannen som fortrolig kritiker

Som ung danser og koreograf begynte Lerman å reflektere over følelsen av manglende systemer for å gi og motta konstruktive tilbakemeldinger på kunstnerisk arbeid.

- For me as a young artist coming up in the world, I was really craving feedback and I was not happy with what was being used. Or what was being abused. And what just didn’t exist.

På den tiden møtte hun ham som skulle bli hennes ektemann. Hans bransje var teater. Lerman sier smilende at hun sjelden forteller dette, men de forelsket seg først, og deretter viste de hverandre sitt faglige arbeid. - I reflected a lot about how I could hear him. Why was it that I could hear just anything from him? So I began to contemplate this question.

Lerman fant ut at fortroligheten mellom de to var helt avgjørende for å kunne gi og motta slike meningsfulle og ærlige tilbakemeldinger.

Snudde opp-ned på dansetimer

Lerman begynte deretter å undre seg over hvordan en dansetime i teknikk er organisert: «One teacher - 40 students. I know everything – they listen. I show – they do», utdyper hun for å illustrere poenget. Det Lerman så var at mange av de som tok dansetimer også var lærere. De var alle dyktige. - And I thought what a waste of knowledge. They are all looking at me, it is stupid.

– And I thought what a waste of knowledge. They are all looking at me, it is stupid

Derfor begynte hun å la studentene jobbe i par. De ga tilbakemeldinger til hverandre, og skrev rapporter. Og slik ble dette opptakten til det som senere skulle bli CRP.

Å finne mening er viktigere enn metoden

bilde-av-liz

På spørsmål om hva det viktigste CRP kan bidra med i en læringsprosess, svarer Lerman:- In dance we practice the steps, but really, the dance is not about the steps. Dance is about something much more. So in Critical Response you practice the steps. But it’s not about the steps. It’s about the underlying values that are inherent in that, and those values are about making art, being creative, making something. It’s meaningful. It is meaning in it.

Drivkraft for egen læring

Lerman er opptatt av at studentene skal drive sin egen læringsprosess fremover, og at CRP ikke lar dem være passive. Dette blir bekreftet av sangstudenter som har deltatt i førsteamanuensis Kristin Kjølberg sitt gruppeundervisningsprosjekt i CEMPE. Studentene fremhever blant annet verdien av likestilling mellom studenter og lærere, og selvfølelsen metoden gir.

– Enten man er førsteamanuensis eller går 1. klasse på bachelor, så stiller man likt i prosessen. Man får kjenne på kroppen at man blir hørt, og man oppdager sin egen integritet, uttaler Thomas Tvedt.

 

"Enten man er førsteamanuensis eller går 1. klasse på bachelor, så stiller man likt i prosessen. Man får kjenne på kroppen at man blir hørt, og man oppdager sin egen integritet"  (Thomas Tvedt, sangstudent).

Guro Utne Salvesen og Synnøve Sætre stemmer i: - Metoden øker motivasjonen. Man oppdager sin egen vei, istedenfor å gå lærerens vei, eller det som er forventet i sjangeren.

Å balansere ekspertrolle og kritikerrolle

En ting som er utfordrende med å være lærer i høyere kunstutdanning er å finne balansen mellom å være ekspert og den som gir konstruktiv kritikk. Lerman er opptatt av at ekspertisen ikke forsvinner ved bruk av CRP, men at den må balanseres.

Lerman peker på at mesterklassene i musikkutdanning er meget kompliserte i så måte, fordi de er en tydelig blanding av undervisning og kritikk. Mesteren vet så mye, og ønsker å formidle dette. Men når er det man bør fortelle studenten noe, og når stiller du spørsmål slik at de kan oppdage svaret selv? Oppdagelser skaper eierskap, sier Lerman.

- For the faculty here, I think a big part of this is, when do you teach and just tell, and when do you go through this other work. And I’m advocating that you have to do both.

Human undervisningsform

Mye av essensen i Critical Response Process synes å ligge i det mellommenneskelige, og hvordan man på best måte kan legge til rette for læring ved å ta utøveren på alvor og selv tenke nøye gjennom formuleringen av ros og kritikk. Lerman er svært opptatt av at CRP ikke er det spor hierarkisk.

- I haven’t found hierarchical systems to be very human. I’m quite interested in human systems, and I think we will do better on the planet, in our art-making, and between human beings, if we could drop some of the hierarchy.

"I haven’t found hierarchical systems to be very human. I’m quite interested in human systems, and I think we will do better on the planet, in our art-making, and between human beings, if we could drop some of the hierarchy" (Liz Lerman).

Nye prosjekter

Kurset med Liz Lerman, og Kristin Kjølbergs prosjekt, har ført til utvikling av to nye prosjekter på NMH; en lærergruppe som skal arbeide sammen om utøvende problemstillinger med CRP og et prosjekt som er en studentdrevet læringsaktivitet knyttet til samme metode, initiert av sangstudentene Guro Utne Salvesen og Eline Refvem.

Sist oppdatert: 4. november 2016

Hva er Critical Response Process?

Critical Response Process (CRP) er en metode for å gi og motta meningsfulle tilbakemeldinger i kreative prosesser. Det er tre roller man kan innta: utøver, respondent og fasilitator.

Metoden bygger på fire trinn. I trinn 1 skal respondentene gi tilbakemelding på det som var meningsfullt i fremføringen som nettopp ble gjort. I trinn 2 får utøveren stille spørsmål til respondentene om sin kunstneriske fremføring. I trinn 3 skal respondentene stille åpne, nøytrale spørsmål til utøveren. I trinn 4 kan respondentene komme med tydelig artikulerte innspill og meninger, og utøveren kan si ja eller nei til forslaget.