Søk innovasjonsmidler

CEMPEs innovasjonsmidler utlyses tidlig i vårsemesteret hvert år. Utlysningen er åpen for lærere fra alle norske utdanningsinstitusjoner med utøvende musikkutdanning.

Prosjektene som får innovasjonsmidler skal ha relevans for senterets mål om å utvikle og dele kunnskap for å videreutvikle kvaliteten på utøvende musikkutdanning.

Disse prosjektene fikk innovasjonsmidler for 2018/2019

Studieåret 2018/2019 fikk syv innovasjonsprosjekter støtte fra CEMPE. Prosjektene i år gjennomføres ved Universitet i Bergen, Universitet i Tromsø, Musikkteaterhøgskolen og Norges musikkhøgskole. Temaene for innovasjonsprosjektene spenner vidt – fra utfordringer med optimalisering av hakebrett og skulderstøtte for strykere, til filming av strupehodet på sangere og til bruk av teatermetodikk i musikkformidling.

Les mer om årets innovasjonsprosjekter nedenfor.

Musikkfysiologi

Ansvarlig institusjon: Griegakadedmiet, Universitetet i Bergen
Prosjektleder: Grete Ege
Sum innvilget: 50 000,-

Ege er fysioterapeut og underviser i musikkfysiologi ved Griegakademiet i Bergen. Med sitt prosjekt ønsker hun å bidra til å heve kvaliteten på musikkfysiologifaget og øke kompetansen om musikerhelse i musikkutdanning. Internasjonal forskning på musikerhelse viser at musikere har høy risiko for å få ulike typer av belastningslidelser relatert til musikkutøving.

Målet med musikkfysiologi er å forebygge belastningslidelser og fremme prestasjon hos studentene. Faglitteraturen i musikkfysiologi er i dag mangelfull og fokuserer mest på ‘muskelkontroll’ for musikere. Interessen for og forskningen rundt musikerhelse og prestasjonsfremming har imidlertid skutt fart den siste tiden, samtidig som også fysioterapifaget har vært under stor utvikling. Ege trekker spesielt frem tradisjonen om helhetstenking rundt helse, kropp og sinn – at både fysiske, psykiske, sosiale og samfunnsmessige aspekter spiller inn på helsen vår. Ege peker dermed på at ‘muskelkontroll’ alene ikke lenger er et hovedpunkt i musikkfysiologi fordi problemstillingene er mer sammensatt og komplisert.

Ege skal gjennomføre fokusgruppeintervju med musikkstudenter og faglærere hvor de skal gi innspill på hva de mener er viktig for musikeres helse og faget musikkfysiologi. Resultatene fra intervjuet skal kombineres med gjeldende forskning. Prosjektet kan dermed bidra til innovasjon innenfor helserelaterte tema innen musikkutdanning.

På innsiden

Ansvarlig institusjon: Griegakadedmiet, Universitetet i Bergen
Prosjektleder: Hilde Haraldsen Sveen
Sum innvilget: 50 000,-

CEMPE har også gitt støtte til Hilde Haraldsen Sveen sitt prosjekt «På innsiden». Sveen, som er førsteamanuensis ved Griegakademiet, ønsker i dette prosjektet å filme strupehodet til en sanger i aksjon. Filmingen skal gjøres av en forskningsgruppe ved Haukeland sykehus.

Sveen sier hun lenge har ønsket å kunne se instrumentet sitt fra innsiden og å kunne vise studentene de ulike musklene som er i aksjon når man synger. Hun vil undersøke strupen som organ for sang, tale og pust, det være seg normalfunksjon så vel som organisk og funksjonelle forstyrrelser. Prosjektet skal øke forståelsen for slike fysiske prosesser hos både faglærer og studenter, og bidra til økt bevissthet og forståelse for læringsprosesser.

Selvstudie av egen musikkterapeutisk improvisasjon gjennom filmopptak

Ansvarlig institusjon: Griegakadedmiet, Universitetet i Bergen
Prosjektleder: Simon Gilbertson
Sum innvilget: 8 400,-

Simon Gilbertson er førsteamanuensis i musikkterapi ved Griegakademiet i Bergen og hans innovasjonsprosjekt har også fått støtte fra CEMPE. I Gilbertsons prosjekt skal musikkterapistudenter få mulighet til å filme seg selv i musikkterapeutisk improvisasjon. Å kunne beskrive og analysere improvisert interaksjon er en viktig ferdighet hos en musikkterapeut, og filmopptak er en metode som brukes ved utdanningen i Oslo og Bergen.

Vanligvis analyseres slike videoopptak sammen med læreren. I dette prosjektet ønsker imidlertid Gilbertson å undersøke hvilket læringsutbytte studentene har av å ha tilgang til opptak av egen musikkterapeutisk improvisasjon også utenfor klasserommet. I tillegg til å analysere og utvikle sine egne ferdigheter knyttet til musikkterapeutisk improvisasjon, skal de også beskrive ulike måter for hvordan de har tatt i bruk filmopptakene og hvordan de tror at denne bruken av digitale media bidrar til læring av improvisasjonsferdigheter knyttet til musikkterapi.
Gilbertson søkte om 8400 kr til gjennomføring av prosjektet


Økt tverrfaglig forståelse mellom sang- og dansefagene

Ansvarlig institusjon: Musikkteaterhøgskolen
Prosjektleder: Musikkteaterhøgskolen
Sum innvilget: 50 000,-

Musikkteaterhøgskolen har fått innvilget innovasjonsmidler til et prosjekt som handler om å øke den tverrfaglige forståelsen mellom sang- og dansefagene ved skolen. Studentene har tidligere rapportert at sang- og dansefagene oppleves som motsetningsfylte og at kunnskap fra hvert fag har vært vanskelig å kombinere.

I 2017 gjennomførte Musikkteaterhøgskolen et tverrfaglig pilotprosjekt hvor de undersøkte hvordan samarbeidsundervisning mellom sang- og danselærere kunne skape et større grunnlag for en felles forståelse og et felles språk. Det ble også engasjert en lærer i Alexanderteknikk for å kunne bidra til økt bevisstgjøring omkring kognitive prosesser. Dette prosjektet skal i år videreføres med en større gruppe studenter.

Bærekraftig musikkformidling

Ansvarlig institusjon: Universitetet i Tromsø
Prosjektledere: Charlotte Thingelstad og Miriam Wiik
Sum innvilget: 50 000,-

Charlotte Thingelstad og Miriam Wiik ved Univeristetet i Tromsø har fått støtte til sitt prosjekt The Sustainable Musician som handler om musikkformidling. De mener det i dag stilles større krav til musikernes formidlingsevne, men at det blant annet innenfor den klassiske musikktradisjonen kan synes som om fokuset ligger mer på «perfekt gjengivelse av et notebilde» enn formidling av musikkens budskap i seg selv.

Det teoretiske grunnlaget de tar med seg inn i prosjektet baserer seg på tanken om at man må ha emosjonell kontakt i alle relasjoner som er tilstede når musikk fremføres for å skape opplevelser og berøre tilhøreren. Først og fremst i utøverens relasjon til verket, men også utøvere seg imellom, mellom utøvere og dirigent, og ikke minst i relasjonen til publikum. De mener at metoder og teknikker fra andre kunstarter kan ha overføringsverdi til musikkformidlingen og ønsker å utforske bruk av teater- og bevegelsesfaglig metodikk som en supplerende tilnærming. Den overordnede problemstillingen til dette prosjektet handler derfor om hvordan man innenfor dagens musikkutdanning kan stimulere til økt bevissthet om og utvikling av kompetanse for hvordan man skaper en emosjonell forbindelse til det man spiller med mål om å styrke selve den musikalske formidlingen og kommunikasjonen som foregår i det musikalsk møtet mellom utøver og publikum.  

«Finding Rest»

Ansvarlig institusjon: Norges musikkhøgskole
Prosjektledere: Peter Herresthal og Stephen Parker
Sum innvilget: 50 000,-

Peter Herresthal og Stephen Parker ved Norges musikkhøgskole har også fått innovasjonsmidler fra CEMPE. De ønsker å undersøke hvilke utfordringer fiolinister og bratsjister har med optimalisering av skulderstøtte og hakebrett. Det finnes mange ulike varianter og løsninger på skulderstøtte og hakebrett ute på markedet, men til tross for instrumentenes lange tradisjoner er det fortsatt ingen konsensus om kvalitet og optimalt oppsett.

Herresthal og Parker trekker også frem at det blant mange instrumentalister virker som om dette behandles som et sekundært problem. Dette til tross for at de hevder at et godt eller dårlig oppsett på hakebrett og skulderstøtte er avgjørende på flere plan, ikke minst med hensyn til finmotorikk, bekvemmelighet, utholdenhet og ikke minst klangen. De ønsker å gjennomgå litteraturen om temaet og undersøke hvilke varianter av oppsett for hakebrett og skulderstøtte som finnes på markedet, Arbeidet starter med å kjøpe inn et «bibliotek» som brukes til å skreddersy løsninger for ulike kropps- og hakeformer.
I første omgang er noen av Peters studenter med i prosjektet.

Utfordre studentenes mangfoldige utøvende virksomhet

Ansvarlig institusjon: Norges musikkhøgskole
Prosjektledere: Gjertrud Pedersen og Unni Løvlid
Sum innvilget: 50 000,-

Gjertrud Pedersen og Unni Løvlid ved Norges musikkhøgskole har fått støtte til å videreføre prosjektet Interplaying Folk Songs som en del av emnet EXMUS10-Musikkforståelse. Emnet er obligatorisk for alle studenter på første år bachelor. Prosjektet strekker seg over tre-fire uker og prøver ut en kombinasjon av fleire undervisnings- og læringsmetoder. Studentene blir satt saman i grupper på tvers av studiereninger, og skal sammen jobbe fram en todelt presentasjon, verbalt og musikalsk, med utgangspunkt i ett spesifikt verk eller sang.

Til nå har Pedersen og Løvlid brukt Luciano Berio sitt verk Folk Songs frå 1964 som kjerne. Folk Songs inneholder 11 sanger, der noen er komponert av Berio sjølv, mens andre er hentet frå ulike kilder. Sangene kan knyttes til ulike folkemusikktradisjoner, jazz og kunstmusikk, og verket er slik sett et godt utgangspunkt for diskusjoner om blant annet tradisjoner, ulike musikalske uttrykk, opphavsrett og ulike typer samarbeid mellom skaper og utøver. Læringsplattformen Canvas tas i bruk i prosjektet.

Pedersen og Løvlid ønsker at prosjektet skal gi studentene et aktivt forhold til egne læringsprosesser og at prosjektet videre skal stimulere til kritisk refleksjon og aktiv musikkutøving. De jobber også med å utvikle modellen slik at den i framtida skal gi rom for å bytte ut kjerneverket med andre verk eller sanger.

Sist oppdatert: 15. november 2018