The sustainable Musician – et bidrag til bærekraftig musikkformidling

Hva skjer når man tar i bruk teknikker og tankesett fra teateret og anvender dem for å styrke musikernes sceniske tilstedeværelse og formidlingsevne? Dette har Charlotte Thingelstad og Miriam Wiik undersøkt gjennom prosjektet «The sustainable Musician» i et nært samarbeid med danser og koreograf Kyrre Texnæs.

Når du forteller en historie som angår deg, vil et eller annet i kroppen vise at det er en historie som du selv har. Det kan være alt fra en vektoverføring til en rykning eller til en vriding. Poenget er ikke å iscenesette det, men å koble det universet du synger om til noe som angår deg. (Kyrre Texnæs)

Stanislavskijs metoder overført til musikere

Konstantin Stanislavskijs metodiske utdanningssystem for skuespillere som omfatter både teaterteori og praksis, vektlegger ‘aktiv medskaping’ for å stimulere utøverens fantasi, forestillingsevne, tilstedeværelse og empati (Stanislavskij, 1940/1998; Tønnesen, 2009). I hans system, har Thingelstad og Wiik funnet elementer som har viktige overføringsverdier med tanke på utvikling av en musikers evne til uttrykksfullt spill.

For å aktivere en følelsesmessig tilknytning til musikkstykket og starte en bevisst refleksjon, fikk studentene et sett med spørsmål, inspirert av en metodikk som brukes av skuespillere:

  • Hvilket musikkstykke har du valgt? 
  • Hvilken emosjonell tilknytning har du til musikken?
  • Beskriv musikkstykket
  • Er det noe med musikkstykket som inspirerer deg? 
  • Hva ønsker du å kommunisere gjennom musikkstykket? Beskriv hva du ønsker å uttrykke (feks. musikalske idéer, følelser, atmosfære).
  • Hvordan vil du tilnærme deg prosessen med interpretasjonen av stykket i forberedelsen av en fremføring? 
  • Når og hvor planlegger du å fremføre musikkstykket? 

Å skape en emosjonell forbindelse til musikken

I prosjektet har det vært et særlig fokus på øvelser som har til hensikt å stimulere utøverens emosjonelle forbindelse til musikken og øvelser som skal virke frigjørende for utøveren på scenen. 
Kyrre Texnæs har jobbet med dette med studentene på ulike måter, der målet har vært å skape en følelsesmessig forbindelse til musikken i utøveren. Gjennom coachende metoder ble studentene utfordret på å finne frem til et høyst individuelt, personlig stimuli i musikken som på et eller annet nivå, beveger utøveren, og som fungerer som et emosjonelt referansepunkt til musikken. Det handler ikke om å fremføre noe innstudert, men å finne fram til det i musikken som berører en og betyr noe for hver enkelt utøver:

«Når vi studerer inn – innstuderer musikken, må vi også være kritiske til om disse bildene jeg har, om den historien jeg nå har av denne sangen, er sterk nok for meg. Har jeg vært ærlig nok til å si at dette betyr noe for meg eller har jeg bare laget meg en historie for å ha en visuell historie som jeg kan jobbe meg gjennom? Da vil du finne en måte å eie det på, og være ærlig i uttrykket»
(Kyrre Texnæs).

Samtidig advarer Texnæs mot faren ved at en emosjonell musikkformidling går over i «føleri», der utøveren glemmer den profesjonelles settingen og overmannes av følelsene. Studentene ble utfordret på å formidle en interpretasjon som lå i grenseland der «du nesten mister kontroll, men har akkurat den kontrollen og selvreguleringen emosjonelt, konsentrasjonsmessig og teknisk som du trenger». 

Valgemne i Musikkartistutvikling og formidling

Prosjektet ble gjennomført som et tverrfaglig samarbeid i valgemnet Musikkartistutvikling-Formidling. Emnet er på 10 studiepoeng, og tilbys til studenter på andre avdeling ved bachelorstudiet i musikkutøving ved Musikkonservatoriet i Tromsø. 

Prosjektet gikk over et høstsemester, der studentene møttes til to samlinger á fire dager ledet av Miriam Wiik, universitetslektor i drama og teater, og Charlotte Thingelstad, universitetslektor i musikkformidling. I tillegg hadde studentene to workshops med Kyrre Texnæs. 

Samlingene var lagt opp med praktiske sceniske øvelser, teoretisk introduksjon til ulike temaer, diskusjoner og refleksjonsoppgaver. Sentralt sto studentenes arbeid med et selvvalgt musikalsk materiale som de arbeidet med gjennom hele prosjektperioden. 

Fem studenter deltok i emnet, tre klassiske utøvere og to studenter med rytmisk sang som sitt hovedinstrument. 

Les hele prosjektrapporten
 

Sist oppdatert: 7. februar 2019