3.1 Forholdningsakkorder

I en forholdningsakkord er det én eller flere toner som er ”forholdt” (dansk: holdt tilbake) mens de øvrige akkordtonene beveger seg videre til en ny akkord. I forbindelse med dominantakkorden er det vanlig med to forholdningsakkorder:

  • dominantkvartsekstforholdning
  • dominantkvartkvintforholdning 

Dominantkvartsekstforholdning består av dominantgrunntonen og tonene kvart og sekst regnet opp fra akkordgrunntonen, og i symbolet for akkorden er det derfor et 4- og 6-tall foran bokstavsymbolet. Denne akkorden har dermed to akkordfremmede toner (tonene C og E i eksempel 24), siden den har kvart og sekst i stedet for ters og kvint.

Dominantkvartkvintforholdning har dominantens grunntone og kvint som akkordegne toner og dessuten kvarten som akkordfremmed tone (tonen C er akkordfremmed i eksempel 24). I symbolet for akkorden er det et 4- og 5-tall foran bokstavsymbolet.

Merk deg hvor forskjellig de to forholdningsakkordene betegnes i besifring. Dominantkvartkvintforholdningsakkorden betegnes i besifring som sus, eller sus 4. Sus står for suspended, som betyr forholdt, utsatt. Legg også merke til at tallene i funksjonssymbolet står foran bokstavsymbolet, som en indikasjon på at tonene som tallene står for, egentlig hører til den forrige akkorden.

Eksempel 24

Som med forholdningstonen er effekten av forholdningsakkorden avgjørende. Merk deg derfor at begge forholdningsakkordene kommer på betont tid, slik forholdningstonen gjør, og videreføres normalt til en dominantakkord, der de akkordfremmede tonene oppløses til akkordegne toner.

Den akkordfremmede kvarten (tonen C i eksempel 24) skal i begge forholdningsakkordene forberedes (jf. forholdningstonen), dvs. denne tonen skal finnes som akkordegen tone i samme stemme i foregående akkord. Det er denne tonen som er ”forholdt”, den tilhører foregående akkord og er blitt hengende igjen der mens de øvrige stemmene har gått videre til en ny akkord.

I dominantkvartsekstforholdningen er det likevel to akkordfremmede toner som videreføres og oppløses i dominantakkorden, mens det i dominantkvartkvintforholdningen bare er én akkordfremmed tone. Oppløsningen av forholdningsakkordene kommer alltid på ubetont tid. Disse to forholdningsakkordene forekommer oftest i kadensvendinger.

I eksempel 25 ser du hvordan forholdningsakkordene kan forekomme i et harmonisk forløp. Du finner parvis nesten like progresjoner hvor du kan sammenligne effekten av de to forholdningsakkordene. Legg også merke til følgende:

  • Dominantkvartsekstforholdningen inneholder de samme tonene som tonika, jf. besifringssymbolet for akkorden. Det betyr at seksten i forholdningsakkorden (som tilsvarer tersen i tonika) skal være senket når hovedtonearten er moll.
  • Dissonansgraden er svært forskjellig mellom de to akkordene. I vår tid må man nesten trene seg opp til å høre dominantkvartsekstforholdningen som dissonantisk, mens dominantkvartkvintforholdningen har en tydelig dissonans i sekund-/septim-intervallet mellom kvarten og kvinten (avhengig av hvordan akkorden er lagt).
  • Bassgangen 5-5 er viktig å legge merke til. Gjentakelse av dominantens grunntone innebærer ofte at den første basstonen inngår i en forholdningsakkord.

Eksempel 25

Sist oppdatert: 21. november 2018