5.1 Biseptimakkorder

Hvis du bygger ut treklangene på de forskjellige skalatrinnene til firklanger, ved å legge til en septim ut fra toneartens toner, får du biseptimakkorder. Unntaket er akkorden på 5. trinn – dominantseptimakkorden – som står i en særstilling og kan anses som ’hovedseptimakkord’.

I moll kan noen av biseptimakkordene ha flere varianter som følge av om 6. og 7. trinnet i skalaen er hevet eller ikke. Siden septimen er hentet fra toneartens toner, er ikke septimens størrelse lik i alle akkordene: durakkorder får stor septim, mens mollakkorder og forminskede akkorder får liten septim.

Nedenfor ser du biseptimakkordene i dur og ren moll. D7 er tatt med i eksempelet for oversiktens skyld. I moll blir dominanten en mollakkord med samme oppbygning som biseptimakkordene, men den må ikke forveksles med dem: 5. trinnsakkorden har fortsatt dominantfunksjon, og vanligvis blir tersen hevet med et løst fortegn for å tydeliggjøre dominantvirkningen.

Både i funksjonsanalyse og besifring noteres biseptimakkorder med et 7-tall etter akkordsymbolet, men når septimen er stor angis det i besifring med ”maj” eller ”maj 7”. –5 eller b5 i besifring betyr at kvinten i akkorden er senket.

Eksempel 34

Nedenfor finner du eksempler med biseptimakkorder på de forskjellige skalatrinnene i C-dur og c-moll. Akkordprogresjonene er satt opp parvis, slik at du kan sammenligne klanguttrykket i dur og moll. Legg merke til følgende:

  • Akkorden Ss i moll, som ikke kunne brukes som bitreklang fordi den er forminsket, fungerer godt som biseptimakkord, og kan for eksempel inngå i en 2-5-1-kadens. Akkorden kan også oppfattes som en omvending av subdominant med tillagt sekst (se analysen som viser dette).
  • Den forminskede bitreklangen i dur, Dm, har et klanguttrykk som gjør at den høres ut som en forkortet D9 med ters i bass, og den fungerer derfor ikke som en biseptimakkord. Også i moll klinger Dm7 annerledes enn de andre biseptimakkordene, fordi den blir en durakkord med liten septim (slik D7-akkorden er), og i denne formen fungerer den ikke som en biseptimakkord. Dersom 7. trinn i tonearten er hevet vil Dm7 i moll klinge som en forkortet B9-akkord med ters i bass, dvs. som en dimakkord, fordi nonen er senket i moll. Se eksempel 35 f.
  • I eksempel c, som viser biseptimakkord på 3. trinn, er Ds7 valgt som symbol og ikke Tm7. Dette er gjort for å få frem den klanglige sammenhengen mellom akkordene Ds7 Ts Ss. Disse tre akkordene kan høres som en D T S på submediant-planet, som analysen på denne måten kan vise.

Siden det karakteristiske elementet i en biseptimakkord er septimen, anbefales du å spille progresjonene både med og uten septimer (ved å gjøre septimene om til oktav, dvs. grunntone) og sammenligne klanguttrykket.

Eksempel 35

Sist oppdatert: 21. november 2018