6.1 Bidominanter

En bidominant er en dominant til et annet tonalt plan enn hovedtoneartens tonika-plan. (Den vanlige dominanten i tonearten, som leder til tonika, kan du betrakte som ’hoveddominant’.) Funksjonssymbolet for en bidominant er en D i parentes: (D).

Siden dette symbolet er likt for alle bidominanter, kan du ikke ut fra symbolet se hvilken bidominant det gjelder. Derfor er det første akkord etter parentesen som forteller hvilket nytt tonalt plan bidominanten retter seg mot. I det lille tonale utsvinget i eksempel 37 nedenfor er det bare to akkorder – bidominanten og dens tonika – som befinner seg i den nye tonearten. Samtidig hører den andre akkorden også hjemme i opprinnelig toneart. 

Eksempel 37

Hovedtonearten her er C-dur. Bidominanten på fjerde slag i første takt (E-durakkorden) retter seg mot Ts, som i dette tilfellet er en a-moll-akkord. Dette er altså et lite, tonalt utsving til a-moll, representert ved dominant og tonika i denne tonearten. Samtidig har a-moll en plass i C-dur, som akkorden Ts. Siden a-moll er parallelltonearten til C-dur er ikke veien lang mellom de to toneartene, og dette er derfor et utsving som forekommer ofte.

Utsving til dominanttonearten forekommer imidlertid oftest. Derfor har dominantens dominant fått både eget navn: Vekseldominant, og eget funksjonssymbol: to D-er som er flettet i hverandre.

Nedenfor ser du et eksempel som viser bruk av vekseldominanten. Merk deg at dominantens dominant kan skrives som de andre bidominantene, med D i parentes, men det er ofte mer praktisk å bruke denne akkordens spesifikke symbol.

Eksempel 38

En bidominantakkord vil være gjenkjennelig fordi den ikke tilhører tonearten man er i. I eksempel 38 vil bidominantakkorden (D-durakkorden) skjære ut av tonearten C-dur på grunn av tonen fiss, og det er derfor lett å høre at vi er på vei til en ny toneart, G-dur, hvor fiss er ledetone.

Nedenfor ser du korte progresjoner med bidominanter til de forskjellige akkordplanene i dur og moll, representert ved hoved- og bitreklangene. Legg merke til at bidominanten til S står i en særstilling. I dur er denne akkorden sammenfallende med tonika. Det er derfor nødvendig å føye en septim til bidominanten for å skille den fra tonika. I moll er det tilstrekkelig å endre tonekjønnet fra moll til dur for at akkorden skal oppfattes som en bidominant.

Eksempel b) har tersdobling i første akkord for å unngå uheldige paralleller i stemmeføringen. Tersdobling bør vanligvis unngås fordi tersen er en så markant tone i treklangen (den avgjør tonekjønnet), men kan godtas når stemmeføringen er trinnvis.

I arbeid med bidominanter bør du konsentrere deg om

  1. å kjenne igjen en bidominants karakter og
  2. å finne ut hvor den leder

Spill akkordprogresjonene nedenfor og stopp etter bidominanten. Syng grunntonen i akkorden den leder til og bestem den. Spill så den nye tonikaakkorden som kontroll.

Dur

Eksempel 39

Moll

 

Sist oppdatert: 21. november 2018