7.1 Neapolitansk subdominant

Neapolitansk subdominant har sitt navn etter den neapolitanske skole tidlig på 1700-tallet der akkorden ble mye brukt som et effektskapende virkemiddel i den neapolitanske opera. Akkorden er i utgangspunktet knyttet til mollsubdominant med stedfortredende sekst. Alterasjonen består i at seksten er senket (lavalterert). Akkorden kan dermed defineres som en mollakkord på 4. skalatrinn med lav sekst. Akkorden har funksjonssymbolet Sn.

Eksempel 42

Akkorden kan også oppleves både som en durakkord i 1. omvending på senket 2. trinn, slik besifringen viser (en Dessdur-akkord med F i bass i c-moll). Venn deg til å lytte til akkorden på begge disse måtene – både som en mollakkord på 4. skalatrinn med liten sekst og som en durakkord på senket 2. trinn i 1. omvending – i noen musikalske sammenhenger er den ene innfallsvinkelen mer naturlig enn den andre.

Nedenfor ser du eksempler på bruk av akkorden, i sammenligning med vanlig subdominant. Sn forekommer oftest i moll, og eksemplene er derfor i moll. Spill dem også gjerne i dur. Sn er lik i dur og moll.

Eksempel 43

Sist oppdatert: 22. november 2018