1. Hovedtreklanger

1. Hovedtreklanger

I dette kapittelet gjennomgås de tre hovedtreklangene med sine vanligste tilleggstoner og kadenser. Med hovedtreklanger menes treklangene bygd opp på 1., 4. og 5. skalatrinn i tonearten, henholdsvis med funksjonsnavnene tonika (T), subdominant (S) og dominant (D). Disse tre akkordene inneholder alle tonene i tonearten. Akkordene forekommer i grunnstilling – med akkordgrunntonen i bass – og i omvendinger – med akkordens ters eller kvint som basstone. Ved omvendingsakkorder skrives henholdsvis tallene 3 og 5 under akkordsymbolet. Nedenfor ser du et eksempel som viser disse akkordene. Ved bruk av besifring skrives akkordene med grunntonen som symbol. Ved omvending brukes i tillegg skråstrek etterfulgt av basstonen. 

Eksempel 1

Noteeksempler og avspilling

Notebildene i denne læreboka er utstyrt med avspillingsknapp for avspilling av lyden. Avspillingsknappen kan skjule viktig informasjon i notebildet, men trykker du pause under avspilling, blir notebildet stående uten dette ekstraelementet.

Funksjonsanalyse og besifring

I denne utgivelsen vektlegges funksjonsanalyse, men med besifring som støtte. Funksjonsanalyse skrives under notebildet og besifring over. De to analysesystemene skiller seg fra hverandre ved at besifring er absolutt (beskriver hver akkord isolert og eksakt) mens funksjonsanalyse er relativ (beskriver akkordene i forhold til hverandre, med tonika-akkorden som tonalt sentrum). Nettopp på grunn av denne forskjellen mellom systemene kan de utfylle hverandre på en god måte og bidra med forskjelligartete kunnskaper som gir deg større harmonisk forståelse. 

Sist oppdatert: 12. april 2018