1.1 Kadenser med hovedtreklanger

En kadens kan forklares som et formelaktig, akkordisk forløp på to-tre akkorder, som virker avsluttende. Vanlige kadenser med hovedtreklangene er:

S D T: Tonal kadens
D T: Autentisk kadens
S T: Plagal kadens
S3 D: Frygisk kadens

Frygisk kadens forekommer bare i moll, fordi det da oppstår et lite sekundintervall mellom basstonene i de to akkordene, jamfør 1. og 2. skalatrinn i frygisk skala.

Det kalles helslutning når et akkordisk forløp slutter med tonika, og halvslutning når det slutter med dominant.

Kadenser i C-dur og c-moll

I det følgende ser du kadensprogresjoner i C-dur og c-moll. De første akkordprogresjonene (gjelder i de første kapitlene) er skrevet med tre stemmer i øverste system og bare basstemmen i nederste, for at de skal være enklere å spille. For øvrig brukes vanlig, firestemmig koralstil, for at du skal bli fortrolig med den. Etter hvert, når akkordene blir mer komplekse, brukes bare koralstil.

Du kan arbeide med akkordprogresjonene på denne måten:

  • Spill kadensprogresjonene selv, eller lytt til dem uten å se på notebildet, og bestem akkordene ut fra hva du hører.  
  • Spill også progresjonene kun etter funksjonssymbolene – noe som oppøver din evne til å oppleve forbindelsen mellom skrevet symbol og klingende akkord – og transponer dem gjerne til andre tonearter. 
  • Syng eller spill akkordprogresjonene brutt etter funksjonssymbolene, for å styrke din oppfatning av hvilke toner akkordene består av, og for å bli fortrolig med de ulike stillingene av akkordene. Start da med basstonen og syng deg opp gjennom akkorden og deretter tilbake, slik at du ender på basstonen igjen. Da blir denne tonen stående sterkest i hukommelsen din, og du har den som utgangspunkt når du skal gå til basstonen i neste akkord. Slik blir også basslinjen i akkordprogresjonen tydeliggjort.

Legg arbeid i å bli kjent med kadensene slik at du kan skille dem fra hverandre. En kadens setter sitt preg på det musikalske forløpet den avslutter. Godt kjennskap til kadenser vil dessuten lette lyttingen til akkordforløp ellers i satsen, fordi du kan finne tilsvarende akkordrekkefølger også andre steder enn ved strofeslutt. 

Eksempel 2

Dur

 

 

 

 

 

 

Moll

 

 

 

 

 

 

 

Sist oppdatert: 5. juni 2018