1.2 Dominantseptimakkord

Bygger du videre på dominantakkorden med en ny ters innen tonearten, får du en dominantseptimakkord. Regnet fra akkordens grunntone blir den nye tonen en liten septim.

Eksempel 3

Nedenfor ser du akkordprogresjoner som viser bruk av dominantakkorden i C-dur og c-moll. To og to progresjoner er nesten like – forskjellen ligger i om dominantakkorden er med eller uten septim (bortsett fra eksempel e), se nedenfor). Her er forslag til hvordan du kan arbeide med progresjonene:

  • Spill og lytt til progresjonene. Lytt til klangforskjellen mellom akkordene med og uten septim, og skriv gjerne ned noen stikkord for dine personlige opplevelser av klangforskjellene, som åpen, tom, fyldig, rik, saftig, søt eller hva du måtte synes passer. Bevisstgjøring av din egen opplevelse kan hjelpe deg i lyttingen videre.
  • Lytt spesielt til dominantakkorden med septim, og syng grunntonen og septimen i akkorden. Det dissonerende septimintervallet mellom de to tonene søker oppløsning ved at septimen går til tersen i en etterfølgende tonikaakkord. Legg også merke til tritonusintervallet mellom septimen og tersen i dominantakkorden, som forsterker retningen mot en tonikaakkord. Dissonansene i dominantseptimakkorden bidrar til å karakterisere akkorden.  
  • Merk deg basslinjen når du arbeider med akkordprogresjonene – det er en hjelp når du skal bestemme basstonen i den enkelte akkord. Syng gjerne basslinjen på skalatrinntall.
  • I eksempel e) er begge akkordprogresjonene med septim, så her skyldes klangforskjellen noe annet: Grunntonen er utelatt i dominantseptimakkorden i den siste akkordprogresjonen. Merk deg symbolet for den forkortede dominanten, som denne akkorden kalles. Streken gjennom symbolet signaliserer at grunntonen mangler. Denne akkorden har normalt kvint i bass, og i mange lærebøker vil du derfor se at basstonen ikke er angitt i symbolet. I denne utgivelsen angis imidlertid alltid basstonen, uansett om grunntonen er utelatt eller ikke.
  • Lytt til klangforskjellen mellom disse to nesten like akkordene og tenk over hva du synes det gjør med klangen at grunntonen mangler. Den forkortede dominanten kan også forstås som 1. omvending av den forminskede treklangen på 7. trinn i tonearten (jfr. besifringen i eksempel e), se neste punkt).
  • Noen av progresjonene er uten besifring - finn selv besifring for akkordene der denne mangler, som en del av din bevisstgjøring av akkordene. Legg ellers merke til den besifringen som står, i forhold til funksjonene. En liten ring symboliserer forminsket kvint i akkorden, se Ho i eksempel e) nedenfor som angir en forminsket treklang fra tonen H.
  • Noen av progresjonene er i dur, andre i moll. Spill alle i begge tonekjønn.

Eksempel 4

 

 

 

 

 

Sist oppdatert: 20. mai 2019