1.4 Dominantnoneakkord

Bygger du videre på D7-akkorden og tilføyer enda en ters, får du en dominantnoneakkord. Nonen er normalt stor når hovedtonearten er dur og liten når hovedtonearten er moll, men det vanligste er likevel liten none i begge tonekjønn. Når nonen er liten i dur angis det i symbolet med b9. Akkorden er vanligst med ters eller kvint i bass, og er i firstemmig sats uten grunntone, det vil si forkortet.[1] Dominantnoneakkorden inneholder vanligvis septim og du trenger derfor ikke skrive 7, men bare 9 i symbolet for akkorden.

Eksempel 6

Nedenfor ser du akkordprogresjoner i C-dur og c-moll som viser bruk av dominantnoneakkorden. To og to progresjoner er nesten like – forskjellen ligger i om dominantakkorden er med eller uten none.

  • Lytt til klangforskjellen mellom disse nesten like akkordene. Skriv gjerne ned noen stikkord mens du lytter, slik at du blir bevisst på din egen opplevelse av klangforskjellen.
  • Lytt spesielt til dominantnoneakkorden. Syng både grunntonen - som er utelatt - og nonen, så du merker deg forholdet mellom disse tonene.
  • I akkordprogresjonene er det liten none i dominantakkordene, som er den vanligste nonestørrelsen. Merk deg at forkortet dominant med liten none klinger som en dimakkord. Spill progresjonene også med stor none og lytt til klangforskjellen.
  • D9-akkorden kan høres litt ubestemmelig ut når grunntonen mangler – prøv å gjøre dette til et kjennetegn ved akkorden.
  • Arbeid ellers som tidligere foreslått med akkordprogresjonene.

Eksempel 7

 

 

 

[1] Begrepet blir imidlertid vanligvis benyttet i forbindelse med ”forkortet dominant”, det vil si dominantseptimakkord uten grunntone, se 1.2 Dominantseptimakkord.

Sist oppdatert: 6. august 2019