CREMAH – Senter for forskning i musikk og helse

CREMAH feirer 10 år. Og for noen begivenhetsrike år! Det skriver Karette Stensæth og Gro Trondalen.

Praksisutvikling og forskning, bøker og doktoravhandlinger, Facebookside og presseoppslag, samarbeid nasjonalt og internasjonalt; ja, Senter for forskning i musikk og helse har stor aktivitet på mange fronter. En slik dynamisk aktivitet speiler CREMAHs målsetting om å utvikle ny kunnskap, forståelse, evidens og kritisk refleksjon gjennom forskning på musikk som estetisk helseressurs for mennesker og samfunn. I denne sammenheng er faget musikkterapi knyttet til det større og bredere musikk- og helsefeltet.

Forskning og formidling

Forskning og formidling står sentralt i CREMAHs arbeid. Ett eksempel er det fremtidsrettede og tverrfaglige RHYME-prosjektet (www.rhyme.no), finansiert av Norsk forskningsråd. Målet med forskningsprosjektet var å utvikle og designe musikalske interaktive møbler for samhandling i familier med barn med store funksjonsnedsettelser. Andre forskningsprosjekter er knyttet til psykisk helse, stress, traume, rus, demens, autisme, multifunksjonshemminger, spiseforstyrrelser samt mennesker som møter siste fase av livet. Også barn og unge, det vil si grupper som ofte er underprioritert i forskning, er aktive deltakere i senterets forskningsprosjekt. Eksempler er asylsøkere og flyktninger, sårbare barn på sykehus, samt førskolebarn med spesifikke språkutfordringer. CREMAH har også doktorgradsstipendiater knyttet til sitt senter. Disse har forskningsprosjekter innenfor feltene mental helse, barnevern, somatikk (fysiske sykdommer) og profesjonsutvikling. Musikkhøgskolens nettsider gir korte innblikk i sentrets prosjekter. Se nmh.no/forskning.

CREMAH er opptatt av en bred formidling av musikk og helsefeltet, herunder musikkterapeutisk praksis og forskning. Dette er viktig for at fremtidige deltakere i musikkterapi, samt organisasjoner og ledere skal få en økt kunnskap om musikk som estetisk helseressurs i et stadig mer komplekst samfunn. På denne bakgrunn deltar CREMAH aktivt i samfunnsdebatten gjennom kronikker og innspill i aviser og sosiale media, ikke minst gjennom Senter for forskning i musikk og helse sin egen Facebook-side. CREMAH-forskere er i tillegg aktivt engasjert i fagpolitisk virksomhet i møte med politikere og samfunnsaktører, noe som også innebærer innspill til høringer i det offentlige Norge.

Skriftserie fra CREMAH

CREMAHs forskningsformidling skjer ikke minst gjennom senterets egen publikasjonsserie. Skriftserie fra CREMAH er på vitenskapelig nivå, og mange av artiklene fra skriftseriens antologier er i dag pensum på forskjellige universitets- og høyskolestudier. Både hele bøker og bokkapitler kan lastes ned gratis via Musikkhøgskolens bibliotek. Den første vitenskapelige antologien er verdt å nevne i et jubileumsår som dette: Perspektiver på musikk og helse. 30 år med norsk musikkterapi. Lanseringen skjedde allerede da CREMAH ble etablert i 2008. Med den enorme utviklingen av nasjonal (og internasjonal) musikkterapiforskning de siste 10 årene, vil en tilsvarende antologi om perspektiver på 40 år med musikk og helse måtte gis ut i flere bind. I dag teller CREMAHs skriftserie ti fagfellevurderte bøker. I tillegg har senteret utgitt tre fagbøker som inneholder metodiske tips og fortellinger fra musikkterapipraksis. I 2019 går Skriftserie fra CREMAH over til et online-tidsskrift, helt i tråd med utvikling innen publisering. Den nye tittelen på skriftserien er Journal of Music, Health and Wellbeing. Artiklene vil være på de nordiske språkene i tillegg til tekster på engelsk. Det første nummeret setter fokus på et voksende felt innenfor praksis og forskning i musikkterapi, nærmere bestemt musikkterapi i pediatri (barn på sykehus).

Innovativ praksisutvikling og forskning

Forskere ved CREMAH har i en årrekke gitt veiledning til musikkterapeuter og grupper som ønsker å jobbe strategisk med praksis- og forskningsutvikling. I tillegg samarbeider CREMAH og musikkterapiutdanningen aktivt om nyskapende praksisutvikling og forskning. For eksempel har flere masterstudenter gjennomført pilotprosjekter i nye- og eksisterende arbeidsfelt. Slike pilotprosjekter har vært rettet mot arbeid med yngre mennesker med demens, mennesker med multippel sklerose, helsestasjonsarbeid med førstegangsmødre, kriminalitetsforebygging, flyktninge- og asylpolitikk, arbeid på selvhjelpssenter og i spesialpedagogiske institusjoner. For CREMAH utgjør pilotprosjektene en bevisst entreprenørskapstenkning som bidrar til innovativ praksisforskning. Dette betyr at flere brukere får tilgang til musikkterapitjenester, samtidig som forståelsen for fagfeltet utvides. En slik nyskapende praksisutvikling og forskning resulterer ofte i nye musikkterapistillinger.

Aktiviteter og arrangementer

Senteret arrangerer jevnlig symposier, seminarer og konferanser med nasjonale og internasjonalt anerkjente forskere. 10-års jubileet til CREMAH markeres med en mini-konferanse og lansering av den nye CREMAH-initierte antologien Music and Public Health, som for øvrig er den første i sitt slag. Den 23. november kl. 9-13 arrangerer CREMAH sammen med Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, en åpen halvdagskonferanse med temaet Musikk og relasjoner. Våren 2019 inviterer CREMAH til en internasjonal dagskonferanse om musikkterapi. Forskere fra USA, Australia og Europa forteller om nyskapende praksis og forskning. Velkommen til Norges musikkhøgskole den 22. mars 2019.

Nettverk

CREMAH initierer og deltar i nasjonale, nordiske og internasjonale kompetansenettverk knyttet til praksis og forskningsutvikling innenfor rusfeltet, psykisk helse, demensomsorg, barnevern, somatikk, folkehelse. Senteret er også en aktiv deltaker i det internasjonale forskningsnettverket Consortium in Music Therapy med aktører fra åtte universiteter i Europa, USA og Australia. Våren 2019 er det CREMAH sin tur til å ønske et tyvetalls internasjonale forskere velkommen til nettverksmøte i Oslo (se forrige avsnitt). Forskningsnettverket Music, Culture and Health (MUCH) ble initiert og ledet av forskere ved CREMAH med forskningsmidler fra NorForsk (2011-2013). I tillegg inngår CREMAH partnerskapsavtaler med sentrale aktører og institusjoner innenfor helsefeltet.

Arbeidsmodell og organisering

Mennesker er de viktigste ressursene. I CREMAH er vi organisert med en kjernegruppe på tre-fem forskere som hele tiden har arbeidet tett og godt sammen. Professor Even Ruud var senterets første leder fra 2008 til 2010. Professor Gro Trondalen tok deretter over som leder frem til 2017. Førsteamanuensis Karette Stensæth er nåværende leder og har vært faglig koordinator fra starten i 2008. I tillegg har senteret hatt to professorer i professor II stillinger: Lars Ole Bonde fra Aalborg universitet (2008-2018) og Even Ruud (2010-2017) fra universitetet i Oslo/Norges musikkhøgskole. Fra våren 2018 ble professor Felicity Baker fra Universitet i Melbourne, Australia, engasjert som ny professor II. Vi vil også nevne at førsteamanuensene Marie Strand Skånland og Tone Sæter Kvamme har hatt kortere engasjement ved CREMAH. I dag er det Kjersti Johansson (ph.d.) som er engasjert for å fylle særlige oppgaver. Lærere ved musikkterapistudiene på Musikkhøgskolen, doktorgradsstudenter og post.doc.-forskere i musikk og helse og musikkterapi har forskningsmessig tilhørighet til CREMAH. Dette betyr at CREMAH jevnlig arrangerer seminarer og møteplasser for diskusjon og informasjonsutveksling, ofte med internasjonale gjester som formidlere og diskusjonspartnere.

CREMAH i arbeid: Fra venstre Even Ruud, Karette Stensæth, Tia DeNora, Marie Strand Skånland,
Gro Trondalen, Lars Ole Bonde.

Verdier

Verdier ligger til grunn for CREMAHs strategi og praktiske arbeid. Musikk handler om verdier. Sagt på en annen måte; musikk er en verdifull ressurs som gir dyptgripende opplevelser som virker inn på hele mennesket. Musikk gir tilgang til estetiske opplevelser, eksistensielle erfaringer, identitetsdannelse og sosial deltagelse. Musikk er en demokratisk rett som ethvert individ har, enten som mottaker av musikk som kunst- og kulturtilbud, eller som aktiv deltaker i sang og spill alene og/eller i grupper. Tilgangen til musikk blir dermed avgjørende. I virkeligheten har mange mennesker ikke tilgang til musikk. Årsakene er mange. Det kan handle om begrensninger og utfordringer knyttet til sykdom, funksjonsnedsettelser, eller økonomiske, kulturelle og sosiale forhold. CREMAH tar Norges musikkhøgskoles samfunnsansvar på alvor ved å oppsøke og utvikle musikkprosjekter som er inkluderende for ulike mennesker og grupper i samfunnet. I alle CREMAHs forskningsprosjekter legger vi vekt på deltakernes egne ressurser og medvirkning. Noen prosjekter har fokus på musikkterapi som systematisk behandling. Andre legger mest vekt på musikk som forebyggende- og helsefremmende arbeid.

Senteret ønsker å nå ut og frem til mange – også i fremtiden. Et slikt idealistisk mål betyr at senteret er i kontinuerlig dialog med andre forskere, studier, praktikere, institusjoner og samfunnsaktører for å utvikle kunnskap om nye felt og brukere. CREMAHs verdimessig forankring, det vil si fokus på brukerstemmer, medvirkning og ressurser, er også synlig gjennom temaene i skrifteserien fra CREMAH. Ett eksempel er boken Musical Life Stories (2013), som inkluderer fortellinger om hvordan mennesker bruker musikk som helseressurs for å mestre- og håndtere dagliglivet. Et annet eksempel er Musikk etter 22. juli (2014). Boken tar for seg hvordan Norge som nasjon brukte musikk for å håndtere terroren som møtte landet vårt den mørke fredagen i 2011. Bokkapitlene viser også hvordan enkeltmennesker spilte, sang og laget musikk som kraftfull mestringsstrategi i eget sorgarbeid. Slik kunnskap bidrar til økt forståelse og kjennskap til musikk som estetisk helseressurs for mennesker og samfunn under skiftende livsbetingelser.

Takk

Takk til alle støttespillere som har bidratt til CREMAHs utvikling og posisjon innen musikkterapi- og musikk og helsefeltet i dag. Takk til Norges musikkhøgskole for satsingen! Takk også til alle som deltar, og som har deltatt i samarbeid med CREMAH, enten det dreier seg om brukere, forskningsprosjekter eller -forskningssøknader, publikasjoner, formidling, eller dialoger om visjoner, verdier og muligheter. Sammen har vi kommet dit vi er i dag! Sammen skal vi vi få til enda mer!

 

Sist oppdatert: 11. september 2018