Å være et talent - å bli en musiker

Prosjektleder:
Ellen Mikalsen Stabell

Periode:
2012 –

Senter:
CERM

Type:
forskning

Tema:
Musikkpedagogikk, Talentutvikling

Stipendiatprosjekt
Ph.d. i musikkpedagogikk

I dette ph.d.-prosjektet undersøker Ellen Stabell læringskulturer på talentutviklingsprogram. 

Being talented - becoming a musician. 

I denne studien utforsker Ellen Stabell læringskulturer på talentutviklingsprogrammer i musikk for barn og unge opp til 19 år. Forskningsspørsmålene for studien er: 

  1. Hvilke antagelser og verdier preger læringskulturene på talentutviklingsprogrammene?
  2. Hvilke læringsressurser tilgjengeliggjøres for studentene gjennom læringskulturene?
  3. På hvilke måter anvender studentene tilgjengelige læringsressurser, og hvordan forholdet de seg til de dominerende antagelsene og verdiene?

Talentutviklingsprogrammene i denne studien er for barn og unge som allerede har kommet langt på sitt instrument og er motivert for videre fordypning. Det avholdes opptaksprøver hvert år, og elevene får hovedinstrumenttimer, teoriundervisning samt mulighet for å spille i ensembler/orkester og på konserter. Mange av elevene sikter mot en karriere som musikere, og en viktig funksjon ved programmene er nettopp å gjøre elevene forberedt til opptaksprøvene ved høyere musikkutdanning.

Det empiriske materialet i studien er innhentet gjennom omfattende observasjon av aktiviteter på tre ulike talentutviklingsprogram (to i Norge og ett i England), uformelle samtaler under observasjon, intervju med 6 lærere og 16 elever (som også er observert gjennom studien) og studier av tilgjengelige dokumenter fra programmene. Stabell har fulgt elever og lærere som spiller klassisk cello og fiolin, og det er dermed en klassisk læringskultur som diskuteres i studien.   

Læringskulturer

Begrepet ‘læringskulturer’ retter fokus mot hva som er mulig og verdifullt å lære innen kultur, og på den andre siden hvilken type læring eller kunnskap som vanskeliggjøres eller usynliggjøres, og hvordan dette gjøres på ulike måter for ulike elever (James & Biesta, 2007; Perkins, 2011). Stabell har utforsket læringskulturer på talentutviklingsprogram gjennom å se på hvilke læringsressurser elevene får tilgang til på programmet, hvilke verdier og antagelser som ligger til grunn for praksisene som utspiller seg inne på programmet, og hvordan studenter manøvrerer inne på programmet og anvender de mulighetene som finnes.

Læring og læringsressurser undersøkes gjennom sosiokulturell læringsteori (Lave & Wenger, 1991; Wenger, 1998; Wertsch, 1998) og Bourdieu's praksisteori (Bourdieu, 1977, 1990)

Hva preger talentutviklingsprogrammene?

Talentutviklingsprogrammene undersøkt gjennom denne studien preges i stor grad av at de skal forberede til utøvende studier på høyere musikkutdanning, som igjen skal kvalifisere til et yrke som utøvende musiker. Dette vises, på overflatenivå, gjennom undervisningen som tilbys (hovedinstrument, teori, ensemble og konserter) og hvordan undervisningen er organisert (individuelle hovedinstrumenttimer og teoriundervisning i små grupper). Dette er undervisningsmåter og læringskontekster elevene vil møte på i høyere musikkutdanning, og som bidrar til å gi dem kompetanse de vil ha bruk for  på opptaksprøver og i selve utdanningen. 

Det vises videre, på et dypere nivå, i de verdiene og antagelsene som ligger til grunn for praksisene. I programmene finnes det antagelser om talent som noe medfødt, det finnes antagelser om hva som regnes som suksess og det finnes antagelser om hva en elev bør gjøre for å ha suksess.

Videre fungerer slike antagelser og verdier som selekteringsmekanismer, som påvirker elevenes posisjonering i læringskulturen inne på programmet. Dette aspektet i studien utforskes gjennom Bourdieus begreper om felt, doxa, habitus og kapital (Bourdieu, 1977, 1990). Elevenes posisjonering ses da på som et resultat av både deres habitus og kapital, og posisjoneringen vil videre påvirke hvilken tilgang de har til læringsressurser og hvilke strategier (bevisste og ubevisste) de har tilgjengelig for å nå sine mål. 

Avhandlingen planlegges levert høsten 2017 og forsvares i løpet av våren 2018

Utvalgte referanser

Bourdieu, P. (1977). Outline of a theory of practice (Vol. 16). Cambridge: Cambridge University Press.

Bourdieu, P. (1990). In other words : essays towards a reflexive sociology. Cambridge: Polity Press.

James, D., & Biesta, G. J. J. (2007). Improving learning cultures in further education. London: Routledge.

Lave, J., & Wenger, E. (1991). Situated learning : legitimate peripheral participation. Cambridge: Cambridge University Press.

Perkins, R. L. (2011). The construction of 'learning cultures' : an ethnographically-informed case study of a UK conservatoire: University of Cambridge.

Wenger, E. (1998). Communities of practice : learning, meaning, and identity. Cambridge: Cambridge University Press.

Wertsch, J. V. (1998). Mind as action. New York: Oxford University Press.

 

Bourdieu, P. (1990). The logic of practice (R. Nice, Trans.). Oxford: Polity Press.

James, D. & Biesta, G. J. J. (2007). Improving learning cultures in further education. London: Routledge.

Lave, J. & Wenger, E. (1991). Situated learning : legitimate peripheral participation. Cambridge: Cambridge University Press.

Perkins, R. L. (2011). The construction of 'learning cultures' : an ethnographically-informed case study of a UK conservatoire: University of Cambridge.

Wenger, E. (1998). Communities of practice : learning, meaning, and identity. Cambridge: Cambridge University Press.

Wertsch, J. V. (1998). Mind as action. New York: Oxford University Press.

Prosjektleder

ellen.m.stabell.jpg

Ellen Mikalsen Stabell

Rådgiver
Studie- og FoU-seksjonen


Sist oppdatert: 28. april 2014