Sammendrag
Studien viser at ungdom har et svært bevisst forhold til musikken de hører på. Musikk hjelper ungdommene å reflektere over hverdagslige hendelser. Gjennom ulike sanger og selvkomponerte spillelister finner ungdommene trøst, og musikk fungerer som egenomsorg og en ressurs på et individuelt plan. Musikk står også sentralt i ungdommenes sosialiseringsprosess. Ved å gi sin tilslutning til noen musikalske sjangere og ta avstand fra andre, fungerer musikk som et redskap til å innordne seg et sosialt miljø, og musikk blir en viktig brikke i ungdommenes arbeid med å skape sin egen identitet. Musikk fungerer derfor også som en ressurs på et sosialt plan.
I helsefremmende arbeid er man opptatt av hvilke aktiviteter som kan påvirke helse og livskvalitet. Hensikten med studien er å synliggjøre hvordan ungdoms musikkbruk kan inngå som ressurs for å forebygge og fremme opplevelse av helse, en selvvalgt strategi som ungdommene bruker i møte med livets mange utfordringer.
Det empiriske materialet til studien er samlet inn gjennom kvalitative intervjuer med 18 ungdommer i alderen 16-19 år. Beckmann har benyttet en tverrfaglig tolkningsramme basert på sosiologiske, psykologiske og helsefaglige teorier for å diskutere hvorvidt ungdoms musikkbruk kan forstås som en ressurs som på ulike måter kan ses i sammenheng med deres opplevelse av helse og livskvalitet.
Studien er gjennomført i samamarbeid med Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) ved Sørlandet sykehus.
Ph.d.-avhandling
Tittel: Den livsviktige musikken. En kvalitativ undersøkelse om musikk, ungdom og helse.
Avhandlingen er en monografi, og den er tilgjengelig i NMHs vitenarkiv.
Avhandlingen er skrevet på norsk.
