Den tenkende musiker - tolkning som medskapende prosess

Prosjektleder:
Håkon Austbø

Prosjektdeltagere:
Darla M. Crispin, Ellen Kristine Ugelvik, Lasse Thoresen, Nils Henrik Asheim, Olaf Eggestad, Njål Sparbo

Periode:
2013 – 2016

Senter:
NordART

Type:
kunstnerisk utviklingsarbeid

Tema:
Interpretasjon, Oppføringspraksis, Samtidsmusikk

Prosjektet Den tenkende musiker vil gjennom utøveres kunnskapsrike tolkninger trenge inn i gamle og nye verker. Målet er å avdekke hvilken type utøverkompetanse som kreves for å tolke ulike verker.

Dagens utøver er grunnleggende forskjellig fra sin kollega for et århundre siden. Spesielt etter at platebransjen gjorde sin inntreden har kravene til teknisk perfeksjon i økende grad lagt en begrensning på utøverens frie utøvelse av hans eller hennes kreative impuls. Dette kan føre til en forventning om en feilfri konformitet som passer den klassiske musikkens rolle i dagens samfunn, hvor den ses mer og mer som elitistisk, uten kontakt med virkeligheten.

Dette er et bilde av fem av prosjektdeltakerne

 

 

Deltakerne i prosjektet i 2013, fra venstre: Lasse Thoresen, Ellen Ugelvik, Darla Crispin, Håkon Austbø, Olaf Eggestad


Innsikt i drivkreftene bak musikken

Situasjonen trenger imidlertid ikke å være slik. Den klassiske arven er like utfordrende og spennende som alltid. Mange musikere ser under den velkjente overflaten og søker etter de dypere krefter i verkene de fremfører. Prosjektet Den tenkende musiker handler om de ulike typer kunnskap som er nødvendig for å få tilgang til disse kreftene. Kunnskapen kan være bevisst eller intuitiv, men vi er overbevist om at en eller annen form for dyp innsikt i drivkreftene bak musikken er nødvendig for å sikre at tolkningen unnslipper konformitet og fremstår som personlig og ekte.

Intuitiv kunnskap

Man kan si at ikke alle trenger denne kunnskapen. Noen kunstnere synes å ha talent for å nå inn til essensen likevel. Dette kan være riktig, men spørsmålet er da om de klarer seg uten kunnskap eller rett og slett bruker den type intuitive kunnskap nevnt ovenfor. De kan "vite uten å vite at de vet" - litt som når Stravinsky sa om Boulez' analyse av Vårofferet: "Så interessant! Det tenkte jeg aldri på!"

Kontakt med den levende komponisten

Når vi snakker om musikk skrevet i vår egen tid, er ting litt annerledes. Bortsett fra det faktum at det fortsatt kreves mot å trosse stereotypiene med ordinært repertoar og å engasjere seg i moderne verker (selv om dette heldigvis er blitt mer vanlig blant yngre utøvere), er kontakten mellom utøver og den levende komponist nødvendigvis forskjellig fra den en har med en som døde for lenge siden.

Selv om målet også her vil være å trenge inn til kjernen av verket, er faren for konformitet ikke et like stort problem, siden materialet i seg selv er nytt og ukjent. Utøverens rolle kan her også være ganske forskjellig fra den klassiske, gjenskapende.

Medskaping som tolkningsprosess

Tillater man disse forskjellene, vil tolkningsprosessen i begge tilfeller ideelt sett være en slags medskaping med komponisten. I prosessen vil utøveren dermed ”komponere” verket på ny gjennom utøvingen, idet utøveren prøver å skape noe som er unikt og samtidig så trofast som mulig til komponistens opprinnelige idé.

Utøverkunnskap

Det neste spørsmål som må besvares er: Hva slags utøverkunnskap vil føre til en spesifikk, unik tolkning? Vi vil se etter svaret hovedsakelig ved å undersøke analytiske metoder som avslører de kreftene som medvirker i den kreative prosessen, og ikke bare ser på overflaten. En tilnærming er Schenker-analyse, supplert med Schönberg og Caplins formfunksjonstilnærming.

Vi vil også benytte oss av den auditivt-sonologiske tilnærming (emergent forms), som tar som utgangspunkt det klingende verket i stedet for det noterte. De to ulike tilnærmingene vil forhåpentligvis føre til fruktbare møter og diskusjoner. Dessuten vil Messiaens analytiske tenkning, som hadde stor innvirkning på en hel generasjon komponister, by på en rekke nyttige verktøy under arbeidet med visse stilarter.

Identifisering med komponisten

En viktig del av arbeidet i prosjektet vil være å oppdage elementer i komponistens personlighet, psyke, etc., som utøveren kan identifisere seg med. Dette kan være spesielt vanskelig når det gjelder komponister som levde for flere århundrer siden. Utøverens oppgave er å utvide det som er felles for komponist og utøver, uten å forsøke å smelte sin egen følsomhet sammen med komponistens, noe han eller hun hadde måttet "bli" komponisten for å gjøre.

Det er viktig at, uansett i hvilken periode verket ble skrevet, man kan "skrelle av" lagene av standardisert tilnærming, overført som såkalt tradisjon. Ved å gjøre dette kan verket fremstå som nytt i vår tid.

Utøving og analyse

Tradisjonell musikkvitenskap har brukt analyse som et verktøy for økt forståelse av den indre strukturen i musikalske verker, men har generelt skydd unna å knytte dette eksplisitt til hvordan utøvere kan gjøre valg som et ledd i å utvikle sine egne tolkninger av disse verkene.

Sett på denne måten begynner tolkning der vitenskapen stopper. Utøverfokusert musikkvitenskap har inntil nylig hatt en tendens til å betrakte utøveren som et objekt man kunne underlegge vitenskapelig observasjon, og ikke som en medutforsker.

Utøving er, etter vårt syn, ikke en slags udefinerbar, okkult trening, og det er heller ikke bare et sett av adferdsmønstre som skal kodifiseres eksternt. Snarere er det en fundamentalt skapende virksomhet basert på egne kunnskapssystemer som, enten bevisst eller intuitivt, burde kunne formuleres i ord så vel som i praktisk musisering.

Hvis vi får de unge musikerne til å bli klar over dette, kan vi kanskje bryte ned noen av de barrierene som i dag hindrer dem i å finne sine "egne" stemmer, og som gjør musikklivet så forutsigbart.

Publikasjoner og resultater

Håkon Austbøs artikkel om tre pianoverker av Brahms, Boulez og Beethoven:
Can musical thinking enhance performance?

Videoer fra de faglige samtalene

Aktiviteter i prosjektet

Finansiering

Prosjektet er finansiert med kr 1 933 000 fra Prosjektprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid. 

Prosjektleder

hakon.austbo.jpg

Håkon Austbø

Tidligere ansatt (Professor)

Klaver



Sist oppdatert: 25. november 2014