Glimt av glede. Musikkterapi med demensrammede med depresjon og angst

For å besvare spørsmålet er det utført en empirisk studie der seks demensrammede eldre har fått korttidsmusikkterapi. Sesjonene er videofilmet og det er brukt standardiserte måleinstrumenter i et mixed methods forskningsdesign, der vurdering av endring og særpreg ved prosessene har stått sentralt.

Studien skiller seg fra de fleste andre musikkterapi og demensstudier ved at både kvantitative og kvalitative metoder er benyttet, samt at positive endringer er registrert både av stemningssymptomer og livskvalitet.

Dette er den første ph.d.-studien i Norge som gjelder individuell musikkterapi med personer med aldersdemens.

Sentrale tema

• Utdyping av nøkkelbegrepene musikkterapi, aldersdemens og sinnsstemning samt underbegrepene musikksyn, atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD), depresjon, angst og livskvalitet.
• Fenomenet med positiv effekt av musikk ved demens er utdypet ved å beskrive sammenhenger mellom hukommelse, musikkoppfattelse og demens med teorier fra nevropsykologi og musikkpsykologi.  
• Litteraturgjennomgang av forskning knyttet til musikk, demens og depresjon fra og med år 2000.

Resultater kvantitativt

• For gruppen samlet er det statistisk signifikant positiv endring av angst og livskvalitet etter gjennomsnittlig 12 sesjoner målt med henholdsvis Neuropsychiatric Inventory (NPI) og Alzheimer Related Quality of Life (ADRQL). Innen sesjonene er det målt statistisk signifikant positiv endring i Dementia Mood Picture Test (DMPT) og mellom sesjonene i delområdet Vandring i Døgnvariasjonsskjema.
• Tre måneder etter viser måleinstrumentene noe økning i symptomer og reduksjon i livskvalitet, men nivåene er for fire av fem klienter fortsatt bedre enn før tiltak.

Resultater kvalitativt:

• De seks casene samlet viser enten uendret eller økende grad av oppmerksomhet, respons på musikken, følelsesuttrykk og relasjonell tilgjengelighet både på begynnelsen og i slutten av musikkterapiperioden, og i begynnelse og midt/slutt av sesjonene. Endringene som er observert i videoanalysen er imidlertid ikke store.

Resultater forskningsmetodisk:

• Endring ble først og fremst påvist ved standardiserte måleinstrumenter og ikke ved videoanalyse.
• Begge typer metoder er imidlertid viktige som gjensidig korrektiv til hverandre og til å gi et omfattende bilde av det som skjer i musikkterapien.

Konklusjon

Musikkterapi kan ha stor positiv innvirkning på sinnsstemning hos demensrammede med symptomer på depresjon og angst

Deltagere

Informanter i prosjektet er seks demensrammede eldre som bor på institusjon.

Fire musikkterapeuter har utført i gjennomsnitt tolv individuelle musikkterapisesjoner.

Hovedveileder har vært: Professor Gro Trondalen

Biveileder har vært: 1.amanuensis Hans M. Borchgrevink