Sammendrag
Studien formål er å undersøke måten unge nybegynner på musikkinstitumenter tilegner seg kompetanse i å bruke noteskrift. I vestlig orienterte musikkstiler og i musikkutdanning betraktes noteskrift som et viktig redskap både i pedagogisk og utøvende praksis, og i denne studien er det læringsprosesser i forhold til noteskrift som står i fokus. Blix har valgt å kalle den typen notekyndighet for musikkliteracy.¨
Problemstilling, materiale og metode
Dette er spørsmålene Hilde Blix ønsker å besvare:
Hvordan tilegner unge instrumentalelever seg musikkliteracy i en kulturskolekontekst?
Hvilke læringsstrategier og andre tilgjengelige redskaper i kulturen tar elevene i bruk for å skape mening ut av noter som symbolsystem, og på hvilken måte brukes de?
Blix har forsket på fire instrumentalelever, to på fløyte og to på trombone, for å besvare spørsmålene. Elevene ble observert og intervjuet det første året de fikk undervisning på en kulturskole.
Teoretisk rammeverk
Studien har hatt et sosiokognitivt perspektiv på hvordan elevene tilegner seg noter (musikkliteracy). Læring sees på som en aktiv meningsskapende prosess. I et slikt perspektiv innebærer det å lære noter at elevene forstår og lærer både kulturen, måten mening uttrykkes på, hvordan kulturelle redskaper brukes og måten skriftsymbolene skrives og avkodes på.
Funn
Studien viser at de fire elevene var til dels svært forskjellige i sine tilnærminger til notert musikk, både når det gjaldt hva slags og hvor mange strategier de tok i bruk. Strategiene framstod som konkrete forsøk på å skape mening ut av notesystemet, og forsøk på å få oversikt over både den sosiokulturelle settingen og det musikalske symbolsystemet. Dette innebar konstruksjon av midlertidige forståelser, korreksjoner av disse og forhandlinger om mening underveis.
Ph.d.-avhandlingen
Tittel: Gryende musikkliteracy: unge instrumentalelevers tilegnelse av musikkliteracy i lys av sosiokognitiv teori om læring.
Avhandlingen er en monografi, og den er tilgjengelig i NMHs vitenarkiv.
