Menneskehjertet slår ikke metronomisk. Det er kontinuerlige små endringer i tidsintervallet mellom et hjerteslag og det neste – et fenomen kjent som hjerterytmevariabilitet (HRV). Høy HRV blir mer og mer etablert som et tegn på god psykisk og fysisk helse.
Gjennom en multippel casestudie søker dette prosjektet å utforske den mulige sammenhengen mellom HRV og subjektiv erfaring i musikkterapi i psykisk helsevern. Den polyvagale teorien og den nevroviscerale integrasjonsmodellen er to teoretiske tilnærminger som tar et helhetlig syn på HRV. Begge har interessante vinklinger på musikkens terapeutiske effekter.
Studien er forankret i det humanistiske perspektivet innenfor musikkterapi, ressursorientert musikkterapi, samfunnsmusikkterapi og relasjonell musikkterapi.
