Avhandlingen har sitt utgangspunkt i trosopplæringsreformen som ble vedtatt av Stortinget i 2003. Kirkelig utdanningssenter nord (KUN/VID Tromsø) fikk i 2014 bevilget forsknings- og utviklingsmidler fra Kirkerådet for å forske på bruk av salmer og sanger i Den norske kirkes trosopplæring. Denne forskningen gikk over i et doktorgradsprosjekt ved Norges musikkhøgskole som munner ut i denne avhandlingen: Bruk av salmer og sanger i Den norske kirkes trosopplæring. Musikkpedagogisk virksomhet i en nonformell, religionspedagogisk kontekst. Tittelen viser både til innholdet og til forskningsfeltet som studien forholder seg til; den aktualiserer bruken av salmer og sanger i et trosopplæringsperspektiv, plassert som musikkpedagogisk forskning i en avgrenset kirkelig, religionspedagogisk sammenheng. I Norge er dette et bortimot uutforsket felt, som fortjener større oppmerksomhet. Hensikten med studien var for det første å finne ut hvilke salmer og sanger som synges i forbindelse med aktiviteter for barn og unge i Den norske kirke, dernest å undersøke hvordan kirkemusikere og menighetspedagoger reflekterte rundt sine valg og sin rolle i trosopplæringen.
Problemstilling og materiale
Hovedproblemstillingen for studien er: Hvilke dannelsespedagogiske perspektiver kommer til uttrykk i repertoarvalget og informantenes refleksjon omkring dette, og hvilken betydning kan disse perspektivene ha for en kirkemusikkpedagogisk grunnlagstenkning?
Datamaterialet består av spørreskjemaer og samtaleintervjuer, der funn fra to ulike innsamlings- og analysemetoder analyseres både hver for seg og i sammenheng med hverandre («mixed methods»). Innsamlingen ble gjort i perioden 2015–2017 og startet med innhenting av informasjon om blant annet salme- og sangvalg fra 48 menigheter, fordelt på 11 bispedømmer. Spørreskjemaene ble deretter fulgt opp av samtaleintervjuer med 8 kantorer og 4 kateketer, basert på funn fra spørreskjemaene.
Teoretisk rammeverk
Den vitenskapsteoretiske forståelsesrammen i studien er kritisk realisme. Studien forholder seg til den ontologiske realismen, den kritiske dømmekraften og den epistemologiske relativismen slik den forklares av Margareth Archer, Doug Porpora, Andrew Collier og Andrew Wright, nærmere bestemt en kritisk realisme som forholder seg til Guds eksistens eller ikke-eksistens. En hermeneutisk tilnærming til datamaterialet fungerer som en bro mellom den kritiske realismen og det dannelsespedagogiske teoretiske grunnlaget for analyser, funn og drøfting, som i sum er studiens bidrag til forskningsfeltet.
Resultater
Studien viser at det er en stor variasjon i salme- og sangvalget og at både kantorer og kateketer forholder seg til musikkopplæringen i kirken som en viktig tilnærmingsmetode til kristen kunnskap og praksis. Kriterier for salmevalg begrunnes også estetisk, rituelt og intergenerasjonelt, men den refleksive og den eksistensielle dimensjonen er svakt artikulert i datamaterialet. I barnekorarbeidet velger kirkemusikerne mer variert når det gjelder sjanger enn det menighetspedagogene gjør, mens menighetspedagogene velger mange flere salmer og sanger knyttet til livsmestrings- og livstolkningstemaer enn det kirkemusikerne gjør. Ved hjelp av den kategoriale dannelsestenkningen slik den fremstilles av blant andre Wolfgang Klafki, Frede V. Nielsen og Dietrich Benner, har jeg forsøkt å belyse den refleksive og den eksistensielle dimensjonen som en del av den musikkpedagogiske virksomheten. Den dobbeltsidige åpning, musikkens bevissthetslag og det mangespektrede univers, samt det pedagogiske paradoks som handler om barnets Bildsamkeit og den ikke-affirmative oppfordringen til selvvirksomhet er vesentlige elementer for en kirkemusikkpedagogisk grunnlagstenkning. Her har jeg også introdusert hymnicking – «å salme» som kirkens svar på Christopher Smalls musicking-begrep.
Barne- og ungdomskorarbeidet i Den norske kirke er gode eksempler på en musikkpedagogisk virksomhet som også forholder seg til åndelighet og tro. Når barn oppdras til og gjennom musikk impliserer det en åpen undervisning, der barnet selv må møte et lærestoff som åpner verden for barnet, og der barnet åpner seg for verden. Barnet som ikke utsettes for indoktrinering, men opplever respekt for å stille spørsmål, reflektere og ta sine egne valg, har de beste forutsetningene for å utvikle sin egen evne til livstolkning og livsmestring. Dette stiller krav til kirkens ansatte om å se kirkens musikkundervisning som en del av barnets estetiske oppdragelse, i samarbeid med skole, hjem og samfunn. En oppdragelse som ikke bare har et religionspedagogisk sikte, men også et estetisk, etisk og politisk sikte. Den musikkpedagogiske virksomheten i den nonformelle, religionspedagogiske konteksten skal, kort sagt, kunne hjelpe barnet til å finne sin plass i sitt eget liv, i seg selv og som verdensborger.
Ph.d.-avhandlingen
Fullstendig tittel: Bruk av salmer og sanger i Den norske kirkes trosopplæring. Musikkpedagogisk virksomhet i en nonformell, religionspedagogisk kontekst.
Avhandlingen består av tre artikler og en kappe. Avhandlingen kan bestilles fra NMH (klikk på lenke over), den er tilgjengelig i NMHs vitenarkiv.
Avhandlingsspråket er norsk.