harnoncourt_concentus_c_kmetitsch_09-1120x746.jpg

Klangen av historie

Prosjektleder:
Emil Bernhardt

Periode:
2016 –

Senter:
NordART

Type:
forskning

Tema:
Musikkestetikk, Musikkteori, Oppføringspraksis

Stipendiatprosjekt
Ph.d. i oppføringspraksis

Hvordan kunne Harnoncourt skape fremføringer som både var historisk bevisste og estetisk aktuelle? Det vil doktorgradsstipendiat Emil Bernhardt studere og beskrive i sitt prosjekt.

Den østerrikske dirigenten Nikolaus Harnoncourt (1929–2016) regnes gjerne som en pioner innenfor den historisk orienterte fremføringspraksisen. Med bakgrunn som klassisk cellist, dannet han i 1953 sitt eget ensemble, Concentus Musicus Wien, som var tidlig ute med å utforske bruk av gamle instrumenter.

Sammensatt forhold til historisk kunnskap

Harnoncourts forhold til historien og historisk kunnskap er imidlertid mer sammensatt og nyansert enn forestillingen om en historisk korrekthet fort kan gi inntrykk av. Like mye som å orientere seg mot historiske kilder, dreier det seg for Harnoncourt om å gjøre den gamle musikken levende på nytt. Det handler om å komme på sporet av den musikalske uttrykkskraften som ligger i verkene, og gjennom studiet av historiske kilder stadig å utfordre etablerte forestillinger om skjønnheten i dem.

I sentrum for dette arbeidet ligger oppmerksomheten på musikkens språkkarakter, tanken om at musikken er et språk som formidler en mening som kan forstås. Fra et musikkvitenskapelig synspunkt åpner dette ikke bare for en kritisk undersøkelse av forholdet mellom musikk og betydning, som delvis har historiske røtter, men også for en utforskning av den språklige og retoriske tilnærmingens innflytelse på den musikalske utøvelsen.

Aktualisert historie

Utgangspunktet for dette prosjektet er tanken om at det som først og fremst står på spill i Harnoncourts fortolkningskunst, er en særegen og interessant kombinasjon av historisk orientering og estetisk aktualitet. Bernhardt vil hevde og forsøke å underbygge at Harnoncourt som musiker på en enestående måte var i stand til å gjøre en historisk bevissthet gjeldende inn i en performativ situasjon. Historien er dermed ikke primært noe som (re)konstrueres, men snarere noe musikeren blir konfrontert med. Dette har videre innflytelse på hvordan den historiske oppmerksomheten blir del av den musikalske fremføringen, som for lytteren igjen blir gjenstand for en estetisk erfaring.  

Spørsmål i prosjektet

Prosjektet har som mål å utvikle en forståelse av denne kombinasjonen – mellom historisk kunnskap, språk, retorikk og betydning på den ene siden, og estetisk aktualitet, musikalsk uttrykkskraft og performativitet på den andre. Dermed reises en rekke spørsmål: Hva står på spill i Harnoncourts interpretasjoner, og hva utgjør deres uttrykkskraft? Hvordan er hans forhold til historien og historiske kilder, og hva innebærer vekten på språk og retorikk i musikken?

Hva er forholdet mellom historisk arbeid og estetisk aktualitet i en musikalsk fortolkning, og hvordan blir den historiske bevisstheten gjenstand for en estetisk erfaring? Hvordan står elementene i forhold til begrepet om musikalsk fremføring?

Teoretisk og metodisk knytter prosjektet an til disipliner som musikkhistorie, verkanalyse og musikkfilosofi, i tillegg til å utvikle forskningen på musikalsk fortolkning, altså fremføring og performativitet, også i et historisk perspektiv.


Bildene er tatt av Werner Kmetitsch og gjengitt med tillatelse fra Styriarte-festivalen.

Prosjektleder

imported-image

Emil Bernhardt

Stipendiat

Oppføringspraksis



Sist oppdatert: 18. oktober 2016