Sammendrag
Denne studien undersøker hva musikkterapi kan være for brukere innen tvungent psykisk helsevern. Musikkterapi som en humanistisk og recovery-orientert tilnærming kan sees på som en sosialakademisk bevegelse som søker å styrke deltakerens handlemuligheter, og norske yrkesetiske retningslinjer fremhever at musikkterapeuter bør støtte opp om deltakernes selvbestemmelse. Disse verdiene utfordres når musikkterapeuten arbeider innen praksiser som fremmer ufrivillig behandling.
I dag er vi vitne til endringer i psykisk helsevern i Norge, både når det gjelder tvungen behandling og krav om medikamentfri behandling. Samtidig er musikkterapi i ferd med å etableres i psykisk helsevern. Det er viktig at musikkterapeuter besitter kunnskap om tvang og er bevisst sine holdninger når de trer inn i diskurser som historisk sett har vært preget av ulike tvangsmessige tilnærminger.
Forskningsspørsmål
Tidligere forskning peker på selvbestemmelse og frihet i musikkterapi som viktige elementer i musikkterapi innen psykisk helsevern og i nærliggende praksisfelt. Tidligere forskning viser også at brukere med lite motivasjon for behandling kan ha utbytte av musikkterapi, og at musikkterapi kan oppleves som noe annet enn annen behandling.
Det overordnede forskningsspørsmålet i denne studien er som følger: ‘Hva kan musikk-terapi være for brukere innen tvungent psykisk helsevern?’
Nyere forskning viser at musikkterapi kan ha god effekt på motivasjon når det gjelder behandling av mennesker i psykisk helsevern. Det er likevel ikke slik at alle pasientene i psykiatrien har den samme, umiddelbare forforståelsen for hva som virker motiverende. Lite innsikt i egen sykdom og høy terskel for å sette i gang en aktivitet gjør at ikke alle pasienter benytter seg av frivillige behandlingstilbud. Utøves da den beste behandlingen for pasienten?
Materiale, metode og teoretisk rammeverk
Studien har en kvalitativ design. Det empiriske materialet er konstruert gjennom intervjuer med syv musikkterapideltakere underlagt tvungent psykisk helsevern, og hvor deltakernes respektive musikkterapeuter var deltakende i intervjuet. Intervjuene ble transkribert og analysert tematisk. Tre hovedtemaer ble konstruert på bakgrunn av den tematiske analysen: 1) frivillig musikkterapi, 2) motiverende musikkterapi og 3) helsefremmende musikkterapi.
Studien legger til grunn et humanistisk perspektiv på musikkterapi som inkluderer tankesett fra recovery-orientert musikkterapi, ressursorientert musikkterapi og samfunnsmusikkterapi.
Resultater
Seberg foreslår begrepet ‘frigjørende musikkterapi’ som svar på det innledende forskningsspørsmålet om hva musikkterapi kan være for brukere i tvungent psykisk helsevern. Beskrivelsen av hva en frigjørende musikkterapi kan være inkluderer frihetsfremmende aspekter i tre lag: 1) i musikkterapisesjonen, 2) i bedringsprosessen og 3) i samfunnet. Disse tre lagene er også diskutert i sammenheng med tre ulike nivåer av musikkterapi: 1) praksis, 2) profesjon og 3) akademisk disiplin. Seberg argumenterer for at musikkterapeuter innen tvungent psykisk helsevern har et ansvar for å legge til rette for opplevd frihet i musikkterapisesjonen og legge til rette for brukernes selvbestemmelse i psykisk helsevern. Som del av en akademisk disiplin bør musikkterapeuter motkjempe unødvendig bruk av tvang og støtte medbestemmelse og helsefremmende strukturer i psykisk helsevern og i samfunnet for øvrig.
Avhandlingen
Fullstendig tittel: A liberating music therapy. A qualitative study on music therapy in meeting with Norwegian compulsory mental healthcare.
Avhandlingen er en monografi. Den er tilgjengelig digitalt i NMHs vitenarkiv.
Avhandlingen er skrevet på engelsk.
