Hypotese: Samspelet og interaksjonen mellom grammofonen og trekkspelet avspeglar seg i repertoarval, formtypar, spelestilar og opptaksestetikk, og dette forandra seg over dei fyrste tjue åra, i takt med den teknologiske utviklinga.
Då grammofonindustrien i Noreg starta med plateinnspelingar i 1904, vart trekkspelet det mest nytta soloinstrumentet i utbreiinga av populærmusikken i Noreg. Prosjektet tar for seg samanhengen mellom den teknologiske utviklinga av trekkspelet, korleis utviklinga av instrumentet og repertoaret fell saman med utviklinga av grammofonindustrien og korleis speleteknikk og interpretasjon vart utvikla i lys av dette. For å synleggjere dei sentrale trekka i spelestilen og utviklingstrekka i repertoar og repertoarval vil eg gjere ein kvalitativ analyse av innspelingane til nokre utøvarar av dei to fyrste generasjonane med sentrale plateartistar.
Dette vil óg gjere det mogeleg å trekkje konklusjonar om samanheng med utviklinga av grammofonen, og om grammofonindustrien var med på å prege repertoaret og spelestilen.
