Den Norske Opra

Trond Reinholdtsens stipendiatprosjektet har gått ut på å opprette og drive et komplett operahus som i løpet av tre år skulle produsere (minst) ti nykomponerte operaer (eller nærmere bestemt: ”opraer”, en ny sjanger frigjort fra operaens trauste historie). 

Å drive et operahus

Stipendiaten skulle i prosjektet selv være diktatorisk operadirektør, komponist, utøver, regissør og produsent, men også inngå i ulike samarbeid ved hver produksjon. En liten leilighet i Gamlebyen i Oslo har fungert som operahus og scene med alle operahusets tradisjonelle funksjoner intakt, som markedsavdeling, restaurant, programredaksjon, fagforening etc., hvor hele institusjonens struktur ble utnyttet kunstnerisk. Operaene skulle være svært forskjellige i format, og skulle variere fra for eksempel større sceniske produksjoner og gjestespill («Den Norske Opra på turné»), helt ned til opera i form av konseptuelle skisser, enklere musikkperformancer og korte youtube-videoer.

Et fattigmanns-Bayreuth

«Den Norske Opra» skulle være en slags moderne parallell til Richard Wagners berømte Bayreuth-operahus, som ble opprettet for utelukkende å framføre Wagners operaer. I vår tid og i vårt kulturelle klima finnes få gale kongemesener som Ludwig II, og samtidsmusikken har en helt annen og mer marginal posisjon i samfunnet. «Den Norske Opra» er således et fattigmanns-Bayreuth, lokalisert i en shabby leilighet på Oslo øst med fast ensemble og stab på til sammen ett menneske (riktignok med utsikt til Bjørvika).

Radikale nytenkninger

Hovedproblemstillingen i prosjektet har vært å undersøke muligheter for radikale og uforutsigbare nytenkninger av operasjangeren ved å forholde seg eksperimentelt til hele operaens produksjonsapparat. 

Dette innebar en rekke delundersøkelser:

  • Er det mulig å forsterke et slags holistisk kompositorisk perspektiv i opera ved å omgå den tradisjonelle inndelingen i ulike faggrupper som komponist, utøver, regissør og produsent?
  • Hvilke nye muligheter for visjonær tenkning kan en ekstrem nedskalering av operaformatet gi?
  • Hvilke musikkteatrale gevinster kan man få ved for eksempel å fjerne handlingen, eller sangstemmen, eller selve den sceniske forestillingen?
  • Er det under disse forutsetningene mulig å nærme seg en multimedial kunstart med musikk som motor, som både respekterer operaens tradisjon for patos, svulstighet og stormannsgalskap, men som også reflekterer samtidsmusikkens konseptualisme og kritiske virksomhet?
  • Og er det, ved å etablere en «mindre» operaform, mulig å gjøre operaen mer fleksibel, mer samfunnsmessig aktuell og mer mottagelig for innflytelse fra nyere teaterteori og fra moderne billedkunst?
  • Hva er kunstnerisk frihet?

Resultater

“Den Norske Opra” er en kontinuerlig 3 års performance og presentasjonen bød derfor på noen utfordringer. Den siste opravisningen “Narscissus” var åpen for publikum og ble vist i Reinholdtsens egen leilighet. Verket representerer omtrent 1/10 av den samlede produksjonen. Prosjektets hovedresultat er dokumentasjon og beskrivelser på hjemmesiden www.dennorskeopra.no.

Prosjektleder

Trond Olav Reinholdtsen

Trond Olav Reinholdtsen

Førsteamanuensis

Komposisjon



Sist oppdatert: 13. juni 2014