Geir Syrrist (slagverk)

• Franco Donatoni (1927–2000): Omar, for solovibrafon
• Geir Syrrist: Ben, for slagverktrio med marimba, xylofon og klokkespill
• Terje Viken (1968–): Passage(s), for soloslagverk og lydfiler

Geir Syrrist, Simen Brenden, Håkon Drevland og Terje Viken (slagverk)

Geir Syrrist har i løpet av masterstudiet jobbet med forholdet mellom komposisjon og utøving, og forsøkt å tre inn i ulike roller og samarbeid underveis. Det har resultert i denne konserten, der han har tatt for seg et anerkjent solostykke fra slagverklitteraturen, for så å bruke idéer og konsepter fra dette stykket til å skrive sitt eget stykke for slagverktrio. I tillegg har han jobbet sammen med komponisten Terje Viken, som også har skrevet et stykke for anledningen. I tillegg til en tolkning av Franco Donatonis Omar blir det dermed to urframføringer av nye verker på konserten.

F. Donatoni: Omar

Omar ble skrevet til Maurizio Ben Omar, og fremført første gang i 1985. Stykket er delt inn i to satser for solo vibrafon, og benytter seg av instrumentets mange muligheter og egenskaper. Donatoni baserer hele verket på tonematerialet han presenterer i stykkets åpning, ved å la det prosesseres gjennom ulike filtreringer. Materialet blir utført som akkorder, tonerekker og intervaller på mange ulike måter, hver del tydelig adskilt fra hverandre. Et virkemiddel som går igjen gjennom stykket er elementer som bryter opp og kontrasterer med hovedidéen i de ulike delene. Disse kontrastene kan for eksempel være kort/lang lyd, sterkt/svakt, crescendo/decrescendo eller langsomme/raske bevegelser. Stykket utforsker virkelig hele instrumentets fulle omfang, og begge satsene kulminerer til slutt inn mot vibrafonens midterste tone: H4.

G. Syrrist: Ben

Dette er et stykke Syrrist selv har skrevet for slagverktrio, med utgangspunkt i Donatonis Omar. Med seg har han Bathos slagverktrio, som i tillegg til Syrrist består av Håkon Drevland og Simen Brenden.

– Da jeg skrev stykket ble jeg inspirert av hvordan åpningssekvensen i Omar forholder seg så direkte til instrumentets grensesnitt, ved å la alle akkordtonene bevege seg trinnvis innover mot instrumentets senter, til neste tone på tastaturet i samme farge (svart eller hvit), uavhengig av hvilket intervall som oppstår. Jeg konstruerte derfor mitt eget tonemateriale basert på dette konseptet, og forsøkte å skrive det ut gjennom forskjellige ideer, slik Donatoni gjør i de ulike delene i Omar. Stykket er skrevet for marimba, xylofon, og et oppsett med synthesizer, klokkespill og perkusjon. (Geir Syrrist)

T. Viken: Passage(s)

– Transformasjoner av to klanglige ytterpunkter – møtet mellom disse og hvordan de påvirker hverandre, er grunnkonsept for dette stykket. Tekstfragmenter fra Chika Sagawas poesi er tenkt som et klanglig kontrapunkt, og har vært et viktig bakteppe i skriveprosessen. (Terje Viken)