Oslo Kammerakademi: Symfonier av Mozart og Haydn

Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791)

Symfoni i C-dur, «Paris», K 297 (arr. ca. 1810, av Carl Andreas Goepfert, 1768–1818)

1. Allegro assai
2. Andante
3. Allegro

Joseph Haydn (1732–1809)

Symfoni nr. 92 i G-dur, «Oxford» (arr. Joseph Triebensee, 1772–1846)

1. Adagio – Allegro spiritoso
2. Adagio
3. Menuetto
4. Presto

Medvirkende

Oslo Kammerakademi

• David Friedemann Strunck (obo og kunstnerisk leder)
• Boris Fatulaev (obo)
• Pierre Xhonneux og Ingeborg Elisabeth Moe (klarinett)
• Steinar Granmo Nilsen og Niklas Sebastian Grenvik (horn)
• Alessandro Caprotti og Jon Halvor Lund (fagott)
• Stian Aareskjold (trompet)
• Cécile-Laure Kouassi (kontrabass)
• Cathrine Nyheim (pauker)

Transkripsjon, arrangement, tilrettelegging, gjendiktning – kjært barn har mange navn.

I den vestlige kunstmusikken har transkripsjon av ulike typer verker, alltid vært normal praksis. Komponistene har ofte selv utgitt verker i ulike versjoner og for forskjellige besetninger.

I Norge har det for eksempel vært en sterk tradisjon for å tilrettelegge både operaer og symfonisk musikk for blåserne i profesjonelle militærkorps og amatørkorps. Rundt 1800 var det i Wien svært populært å tilrettelegge musikk for de mange og svært populære harmoniensemblene som flere av hoffene i byen holdt seg med.

Mozart transkriberte selv operaen Bortførelsen fra Seraillet for harmoniensemble, og han utga f. eks. Serenade i c-moll først for harmoniensemble og deretter for strykekvintett. Beethovens 7. symfoni ble utgitt i et utall versjoner: symfoniorkester, harmoniensemble, klaver, firhendig klaver, fløyte og gitar etc.

Triebensee, som var oboist og kapellmester for fyrsten av Lichtensteins harmoniensemble i Wien, transkriberte over 80 operaer for harmoniensemble. Disse operaene transkriberte han fortløpende slik at de faktisk gjenspeiler urframføringene som fant sted i Wien i en gitt periode.