Guds tanker på denne jord

liv.glaser.jpg

Liv Glaser

Professor emeritus

Hammerklaver

Jeg liker å gå tur på kirkegården, særlig på denne tiden av året, med de fremdeles lysende kvelder. Stillheten her avbrytes bare av vidunderlig fuglesang, og jeg må noen ganger stoppe helt opp for å lytte i pur glede – ikke minst som musiker.

De mange varierende intervaller, den raffinerte ornamentikk og de kompliserte rytmer blomstrer i mine ører, og jeg tenker i forundring - beundring på Messiaen som fikk så mye ned på notepapiret og skapte det lidenskapelige verket «Fuglekatalogen».

Og er det ikke en gjenkjennbar Beethoven-klang og rytme i noen av svarttrostens mange motiver?

Den jeg nå hører, øver seg tydeligvis på en bestemt trille eller en slags 2-stemt ribattuta - (mon tro den har fått noen råd fra selveste Frøydis Wekre som faktisk kan plystre flerstemt?) - det setter i gang et svar fra et tre lenger bort, et svar som skal markere reviret i enda høyere grad. Ja, her serveres faktisk en skikkelig tremolo og et par cirka-kvinter (barokk stemming!) i en slags punktert rytme. Men revir eller ei, den første må allikevel få prisen for sine 2-stemte triller og en storartet dynamikk!

Selv har jeg i sommer huset Herr og Fru Blå-Meis rett under takskjegget. 3 rom og kjøkken som han har strevet med å innrede, mens hun bare har sittet på en gren og lakket negler. Fruen har til slutt godkjent boligen, de er for lengst et par som suser ut og inn med mat til de små som jeg så vidt hører små gny fra.
 
Når de «gamle» skal ut eller inn i huset, har de en del signaler som utveksles. Jeg har forsøkt å tyde disse, når jeg er i haven og i umiddelbar nærhet:
 

Det er som om han sier «Er du våååken? – er du opp’i kåken, kåken?» – som besvares etter noen sekunder med «Kommer snart, kommer snart» – «Er det tryyygt der ute?» – hvorpå han svarer «Ja, hun sitter bare i stooolen, hun er ikke farlig, farlig!»

Reiser jeg meg opp fra stolen under denne prosessen, kommer et plutselig signal i ff – 3 til 4 korte, sinte og animerte toner. Noen ganger ligner varselet mistenkelig på musikkens klassiske skjebne-bank-signaler!

Fruen svarer ikke, er stille under takskjegget, men så farer hun ut, og de to kvitrer videre ut i det blå i et rasende tempo gigante.

Herr og Fru Due – (dog ikke beslektet med Barratt-Duene) – besøker meg av og til og kikker på meg med forunderlige sideblikk og kurrende synkoper med et subito-stopp etter 3-4 sådanne.

Jeg lurer! Hva slags personlig grunntakt bruker de egentlig? Faktisk ikke lett å definere eller dirigere, og vet de egentlig betydningen av en fermate eller hvordan den kan forberedes på forskjellig vis?     

Mange spørsmål som kan stilles så vel til fugler som til musikere! Jeg blir aldri lei av å tenke på hvor morsomt det kunne være for oss mennesker å gi hverandre tone- og rytmesignaler i livets hverdag, slik som fuglene.

Vi kan rett og slett gå tilbake til affektlæren og dyrke flere av dens talende sider!

Kanskje særlig når det gjelder telefoni og mobil. Helt sikkert mer effektivt og hyggelig med noen optimistiske meiseintervaller i en bestemt durtoneart istedenfor «Please, leave a message» – eller klagende duesynkoper i for eksempel fiss-moll som erstatning for «Personen du søker kan ikke nås».

Fremtidens tydeligvis uunngåelige roboter som kan synge og rytmifisere måltider og stell på sykehjemmet à la en fuglekatalog kunne vel også være interessant for både forskere og pasienter?

Man kunne rett og slett skape et fremtidsrettet og ettersøkt studium på Musikkhøgskolen som forener «kunstig intelligens-robotbygging», affektlære, hørelære og fuglesang?

Eller skal vi bare la fugler være fugler og si som min skjønne, gamle venninne Tulla: «Fuglene er Guds tanker på denne jord!»

Sist oppdatert: 4. september 2018

liv.glaser.jpg

Liv Glaser

Professor emeritus

Hammerklaver