Skyt ikke på pianisten!

Pablo Casals har sagt følgende:” Jeg er glad for at jeg lærte å spille piano først. Det er det beste av alle instrumenter, til trots for min kjærlighet til cello’en – det favner alt, og alle som vil vie sitt liv til musikken må kunne spille klaver!”

liv.glaser.jpg

Liv Glaser

Professor emeritus

Hammerklaver

Selv om sjølveste’ Casals har sagt disse bevingede ord, har de fleste pianister opplevet å bli mobbet av andre instrumentalister. For dem fremstår klaveret som såre enkelt, alle toner og tonearter er parkert, vi behøver ikke å tenke intonasjon, det er bare å trøkke ned tangentene!

Joda ,– og ikke nok med det – vi er også blitt vitenskapelig mobbet – en blyant kan gjøre samme nytten som en finger!

Jeg gjorde en gang blyant-eksperimentet, spilte noen takter fra det berømte e-moll preludiet til Chopin med en blyant!!

Jeg fikk en skummel følelse av at han raste ut av graven og snerret følgende, som han vitterlig i sin levetid snerret til en elev:” Legato! Legato! – og legato er ikke bare å binde sammen noter, nei, legato er en sinnstilstand!”

Jeg vil påstå at det også er en sinnstilstand å nærme seg et klaver, denne store kassen som veier nesten ½ tonn og ikke kan fly, selv med et lokk som er formet som en vinge.

Det er som om det lever sitt eget hemmelige liv bak det brede tangent-gliset. Noen hemmeligheter koder man etter hvert av kunnskap og erfaring, andre forblir et mysterium – muligens også for stemmeren?

Med den skjebnen vi er tildelt som pianister, nemlig å skifte partnere stadig vekk, får vi mange bekymringer i tillegg til normalt stress-nivå i en konsert-situasjon.

Vi føler vel noen ganger til og med at instrumentet rett og slett motarbeider oss . . . hvilket minner meg om en liten episode fra min studietid: jeg kom, etter noen takter, med et par sure bemerkninger om det utspilte klaveret i klassen vår – da skjøv min lærer (V.Perlemuter) meg til side og spilte de samme strofer – det vil si, spilte? – han strødde stjerner og blomster utover klassen og løftet oss langt over de slitte, vonde benkene, inntil han stoppet og bemerket tørt: ”Mademoiselle, det er intet i veien med klaveret.”

Siden studerte jeg ham nøye når han spilte, og i flere år løftet jeg høyre skulder akkurat som ham, men min klang ble ikke vakrere av den grunn, jeg vikk bare vondt i ryggen!

Jeg ville dessuten ikke bare ha en vakker klang, jeg begjærte alle klanger i denne verden!

Pianisten leter og søker i klaverets hemmeligheter og i seg selv uten endestasjon, nesten som i Bj.Bjørnsons dikt ”Tonen” : ” …den er din venn, din venn, men aldri du eier den, eier den.. . ”

En sann frustrasjon å være så langt fra tonens kjerne på grunn av den innfløkte mekanikken før hammeren treffer strengen. Hvilken annen instrumentalist ville ha utholdt noe slikt? Ikke kan vi legge instrumentet inntil kroppen, ei heller omfavne det eller puste sanger i dets bryst.

Det ville ikke likne meg, hvis jeg ikke i dette øyeblikk griper anledningen til å anbefale alle pianister å studere hammerklaver! På Wiener-klaverene er hammeren festet direkte på tangenten, slik at man bokstavelig talt er i kontakt med strengen i det man berører tangenten og derfor må bruke fingrene nesten som en stryker!

Og à propos, Bartók eller A.Schnabel, har bemerket at en fiolin eller obo nok har en mer karakteristisk klang enn klaveret, men ingen av dem kan låte som den andre, mens klaveret kan imitere begge!

Når alt kommer til alt, har vi kanskje ikke så mange grunner til å klage på mobbing eller instrument. Tvert i mot! Vi kan faktisk ha det like spennende som en dirigent, vi har et 10-manns-orkester, samt vibrato –mulighet i foten. Vi kan leve oss inn i blås-tunge-teknikk, pust og buestrøk og bruke de fingre som dertil er best egnet.

Eksempelvis kan jeg betro dere, at jeg har en utmerket trombone på min venstre tommel, en varm bratsj på høyre 3-finger og sopran på 5.finger, osv.osv., som en konsekvens av valgt orkestrering, farger, lys, skygge, blomster, stjerner . . . .

Pianisten må med andre ord utvikle en sterk indre klangverden og spesialisere seg på ren illusjonsteknikk!

Forstår man det, er klaverlivet en evig fascinasjon og klaveret det beste av alle instrumenter!

Sist oppdatert: 4. oktober 2017

liv.glaser.jpg

Liv Glaser

Professor emeritus

Hammerklaver