Aase Nordmo Løvberg
Aase Nordmo Løvberg. Foto: NRK.

Aase Nordmo Løvberg minneord

Minneordene tidligere rektor ved Musikkhøgskolen Harald Jørgensen holdt i begravelsen til tidligere sangprofessor Aase Nordmo Løverg i Ringsaker kirke 5.2.2013.

Aase hadde en todelt yrkeskarriere, med en halvpart i det utøvende, nasjonale og internasjonale musikklivet og en annen halvpart i sangundervisningen på Norges musikkhøgskole.

Kontrast

En større kontrast mellom yrker kan vi vel knapt tenke oss: Den ene karrieren innebar at hun måtte utnytte hele sin menneskeforståelse og livserfaring for å nå kunstneriske mål foran fremmede mennesker i store og små forsamlinger. Naturlighet, ekthet, sårbarhet, utstråling: Listen over karakteristikker som er gitt hennes formidlingskunst stopper ikke her og kan lett gjøres lang.

Den andre karrieren var i et rom med bare en eller to andre til stede. Der gjaldt det å inspirere og lede unge sangere til å beherske musikalske utfordringer og til å slippe fram det de hadde av personlighet og formidlingsevne. Aase ønsket å hjelpe dem til å vise disiplin og konsentrasjon, og, som hun ofte sa, å "tørre å slippe seg".

Det var en opplevelse å se Aase lytte til studenter, hvordan hennes minespill og reaksjoner speilet og utfordret studentenes formidling. Også i dette arbeidet brukte hun hele sin personlighet og livserfaringer.

Bygge framtiden

Jeg tror at Aase så på den pedagogiske karrieren sin på samme måte som på den utøvende. Hun hadde fått det hun kalte "en gave". Den forpliktet til musikalsk formidling, men den forpliktet også til å bygge framtiden via nye sangtalenter.

Det var nok en av grunnene til at hun grep sjansen da hun i 1970 ble invitert til en stilling som dosent ved det private Musikkonservatoriet i Oslo. Her forberedte man seg til overgang til statlig Musikkhøgskole.

Da Stortinget i 1972 vedtok å etablere denne høgskolen ble det lyst ut mange stillinger, også fire professorstillinger, og de var de første i sitt slag her i landet: I komposisjon, klaver, fiolin og sang. Stillingene gikk til Finn Mortensen, Robert Riefling, Arve Tellefsen og Aase Nordmo Løvberg. Dermed bidro Aase til at Musikkhøgskolen fra starten av fikk markert den høye standarden den selvfølgelig skulle arbeide ut fra.

I dag, 40 år etter at hun begynte på Musikkhøgskolen og over 20 år etter at hun ble pensjonist kan vi se oss om og finne hennes tidligere studenter i mange posisjoner i det utøvende og pedagogiske musikklivet.

Knyttet til Målselv

Aases tilknytning til hjembygda Målselv og landsdelen var åpenbart dyp og livslang. Hun tenkte kanskje ikke på det selv, beskjeden som hun var, men hun fungerte som forbilde og inspirasjon for mange unge sangtalenter i regionen og i landet forøvrig.

Da jeg vokste opp i Midt-Troms i 40- og 50-åra var det to målselvinger som var berømt, nemlig Aase Nordmo Løvberg og Sverre Stenersen. Jeg må jo innrømme at Sverre Stenersen den gang var mitt forbilde. At jeg senere skulle bli kollega med Aase i 20 års tid, deri også en del år som sjefen hennes, ble naturligvis en berikende opplevelse.

Humoristisk sans

Aase hadde en velsignet humoristisk sans, og hun tok ikke seg selv høytidelig. Jeg fikk dessverre ikke oppleve at hun spilte trekkspill og sang helt andre saker enn romanser og arier. Derimot opplevde hele personalet på Musikkhøgskolen at Aase og kollegaene Marit Isene og Kari Frisell sang "Kattearien", med mye jammer og mjauing, naturligvis akkompagnert av Robert Levin. Aase hadde også en evne til å si "nei, vet du hva" på en måte som viste hvor skapet burde stå.

Aase ble født i juni for snart 90 år siden. Da må vi tro at isen var gått opp i Målselva og at den nybakte pappa Nordmo var begynt å tenke på sesongens laksefiske, at bjørka hadde fått sine små museøra, og at midnattssola glitra i iskappa på Istindan. Og nå er hun død i en annen landsdel. Men veien herfra er ikke lang til det landskapet forferdene hennes kom fra før de ble nybyggere i Målselvdalen, og naturen viser seg fra en side hun var vel kjent med hjemmefra: Gnistrende kulde, nysnø, og en sol som dag for dag kommer høyere på himmelen.

Fred over ditt minne, Aase. Minnet vil bli bevart og det vil fortsette å berike mennesker langt inn i fremtiden.

Harald Jørgensen

 

Sist oppdatert: 2. juli 2013