Andreas Bjørkås ler

Den fødte folkemusiker

Felespilleren Andreas Bjørkås er født inn i en folkemusikkfamilie. Han begynte å spille i 6-7-årsalderen. Nå deler han kunnskaper og spilleerfaring med folkemusikkstudentene ved Norges musikkhøgskole (NMH).

Men han synes utvekslingen går begge veier.

– Å ja, jeg lærer mye av studentene. De fanger opp ting andre steder som de tar med seg inn i undervisningssituasjonen og som jeg synes er nyttig. Så det handler ikke bare om å gi, men også om å få.

En kort biografi

Andreas Bjørkås er altså fra Oppdal. Født i 1984 og inn i en familie der både far Jan, onkel og flere til var utøvere og brennende opptatt av folkemusikken. Begynte å spille fele i 6-7-årsalderen. Gikk i kulturskole, med i spelemannslaget. Til Vinstra, folkemusikklinja på videregående og hybeltilværelse som 16-åring.

Deretter rett på folkemusikkstudiet ved NMH. To år der, så fire år på klassisk studium ved samme sted, før hele utdanningsløpet ble avsluttet med ett år med pedagogikkstudier.

Givende å undervise

Bjørkås var ferdigutdannet i 2010. Tre år seinere var han tilbake ved NMH. Som lærer på folkemusikkstudiet og som vikar for Per Sæmund Bjørkum. Fra høsten 2015 har han vært fast ansatt ved NMH, i 50 prosent stilling.

Men for deg, som den utøvende siden betyr så mye for, hvorfor lærer på NMH?

– Det er jo den artigste og mest givende undervisningsjobben jeg kan tenke meg. Jeg skal heller ikke legge skjul på at jeg synes det var en ære å bli spurt.

Hva gir det deg å være lærer på en institusjon som NMH?

– Studentene er veldig dedikerte til det de driver med og er sterkt interesserte. Jeg føler virkelig at de brenner for det de gjør og at læreviljen er stor. Da blir det også spennende å være lærer.

«Han er veldig seriøs og utrolig dedikert. Han har et teknisk og musikalsk overskudd som få andre spelemenn har, og passer veldig godt som lærer her fordi han har en brei oversikt over ulike typer repertoar.» (En av Bjørkås’ studenter ved NMH)

Forandringer i folkemusikkmiljøet

Bjørkås bor i Trondheim og pendler til Oslo, der han vanligvis er to dager i uka. Den andre halvparten av yrkesutøvelsen går med til å undervise elever ved kulturskolen i Trondheim, samt utøvende virksomhet.

– Den åpenbare forskjellen på kulturskoleelevene og NMH-studentene er jo nivået. Elevene ved kulturskolen kan jeg være med på å forme helt fra starten, og kan ha veldig stor påvirkningskraft. Studentene ved NMH har allerede en solid ballast når de begynner studiet.

Bjørkås mener dagens folkemusikere definitivt er annerledes enn for bare 20-30 år siden.

– Det har blant annet med påvirkning å gjøre. I dag er det knapt noen som lever i ei lita fjellbygd og ikke blir påvirket av noe. Man hører musikk hele tida. Man blir influert hele tida. Så mange av dagens spelemenn må nok i større grad gå aktivt inn i en tradisjon.

Det igjen gjør dagens spelemenn og kvinner mer allsidige, mener Bjørkås.

– Som student ved NMH lærer du flere tradisjoner enn den du eventuelt er vokst opp med, du får stifte bekjentskap med andre lands folkemusikk. Du opparbeider dessuten teknikker som kan brukes i flere sammenhenger, og du lærer deg å øve inn nytt repertoar på kort tid.

Viktig tilhørighet

Bjørkås spiller selv bokstavelig talt på flere strenger. Solospill, duo, trio, gruppespill. Det liker han, og har ikke noe imot å endre slåttemusikken eller spille den på andre måter enn den tradisjonelle.

– Men, legger han til, kanskje er jeg blitt mer konservativ med årene. Det slår meg at det skal mye til for å konkurrere med de gamle slåttene. De er så bra og har så mange kvaliteter. Er jeg på en konsert der det spilles mange nyskrevne nye låter og kanskje en tradlåt, så er det ofte tradlåten jeg liker best.

Hadde du vært folkemusiker i dag om du ikke var født inn i en folkemusikkfamilie?

– Tja, smiler Bjørkås. Jeg vet ikke. Men det at man blir født inn i en familie på den måten gjør jo at man blir tatt med rundt på festivaler og kappleiker fra en er liten.  Man får tidlig en tilhørighet i miljøet. Og det er en tilknytning som naturligvis gjør det lettere å fortsette.

 Men som lærer i full stilling og vel så det. Hvordan får du tid til å være utøvende folkemusiker?

– Dette året har jeg for liten tid til det. Men jeg planlegger å redusere mine faste oppgaver i Trondheim for å få bedre tid til den utøvende virksomheten min, sier Bjørkås.

Sist oppdatert: 23. februar 2016