Doktorgrad for skapende kunst står på trappene

Kunnskapsdepartementet foreslår å opprette en ny doktorgrad basert på utøvende og skapende kunst. Med dette er veien frem mot en komplett kunstutdanning på alle nivåer nær fullført.

Tidslinje

1995

«Kunstnerisk utviklingsarbeid» etableres som begrep i universitets- og høgskoleloven.

1999

Boysen-utvalget, med tidligere musikkhøgskolerektor Bjørn Boysen i spissen, anbefaler opprettelse av et kunstnerisk stipendiatprogram.

2003

Musikkhøgskolen tar opp de første studentene til det kunstneriske stipendiatprogrammet.

2015

Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU) og Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid (NRKU) foreslår å videreføre stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid som gradsgivende doktorgrad.

2016

Universitets og høgskolerådets styre støtter forslaget fra PKU og NRKU.

2017

Kunnskapsdepartementet foreslår å opprette en ny doktorgrad basert på utøvende og skapende kunst, kalt philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid.

Tidligere har det vært et skille på kunstutdanningenes høyeste utdanningsnivå. Stipendiatene med teoretiske prosjekter har mottatt en formell ph.d.-grad, mens stipendiater med kunstneriske prosjekter ikke har fått det.

– Da Morten Qvenild var stipendiat ved Musikkhøgskolen valgte han å stille et kunstnerisk spørsmål. Kunstneriske spørsmål krever kunstneriske svar. Derfor var produktet av stipendiatprosjektet hans ikke en avhandling, men en plate. Det er viktig at disse kunstneriske svarene nå anerkjennes på lik linje med teoretiske doktorgradsavhandlinger.

Peter Tornquist. Foto: Kjetil Bjørgan

Rektor ved Musikkhøgskolen, Peter Tornquist, reflekterer over skillet mellom kunstneriske og teoretiske innfallsvinkler til kunstnerisk utviklingsarbeid. Han understreker viktigheten av begge formene. Både avhandlinger og kunstneriske produkter produserer ny kunnskap, men tidligere har altså bare det ene gitt en formell grad. Forslaget fra Kunnskapsdepartementet anerkjenner nå at også det kunstneriske spørsmålet bør lede frem mot doktorgraden.

I forslaget heter det at doktorgraden skal være basert på utøvende og skapende kunst, og den får navnet philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid. Graden blir den høyeste utdanningen innen utøvende og skapende kunstfag i Norge og den første doktorgraden tuftet på kunstnerisk metode.

Lang vei frem mot grad

Stipendiater som har stilt kunstneriske spørsmål har siden 2003 fått tildelt plass og prosjektpenger gjennom det nasjonale stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid. Nå avvikles programmet og stipendiatmidlene blir overført direkte til institusjonene i statsbudsjettet for 2018.

Studie- og FoU-sjef ved Musikkhøgskolen, Kjetil Solvik, forteller om bakgrunnen for opprettelsen av det kunstneriske stipendiatprogrammet i 2003:

– Da Boysen-utvalget foreslo et kunstnerisk stipendiatprogram som ikke ledet fram til doktorgrad i 1999, så var det fordi vi ville sikre en kunstnerisk innretning på programmet. På det tidspunktet ønsket vi ikke å utfordre den etablerte akademiske forståelsen av hva en doktorgrad er, men ville heller prioritere å få på plass et godt, kunstnerisk program.

Ambisjonen var at programmet i framtiden skulle utvikle seg til et formelt gradsgivende program. Med forslaget fra Kunnskapsdepartementet ser det nå ut som målet snart er nådd. Forslaget er ute på høring, med høringsfrist 1. november.

Hvis forslaget blir vedtatt blir det tatt opp stipendiater til programmet allerede høsten 2018. Solvik kan fortelle at det med stor sannsynlighet blir utlyst stillinger allerede i høst med søknadsfrist i februar neste år.

Blir ingen endringer

Det kunstneriske stipendiatprogrammet har eksistert i 14 år, og kunstfagmiljøene mener programmet har vist sin berettigelse. Det er gledelig at programmet nå vil gi kunstnerne en grad.

– I Norge har vi bestemt at det skal finnes én grad på tredjesyklusnivå, og det er ph.d.. I realiteten er forskeropplæringen i kunstfagene allerede på plass, innholdet er der allerede, det blir ikke endringer. Programmet følger de samme prosedyrene som andre doktorgradsprogrammer, det produserer ny kunnskap på høyeste nivå og tilfredsstiller allerede alle krav fra Kunnskapsdepartementet, forteller Tornquist.

Vil rekruttere de beste

Kjetil Solvik. Foto: Katinka Hustad

Solvik legger vekt på at det kunstneriske resultatet fortsatt skal være det viktigste for kunststipendiatene, og at krav om en vitenskapelig avhandling ikke skal legges til i programmet selv om det blir gradsgivende:

– Vi skal treffe de beste kunstnerne, ikke de som er halvgode på det kunstneriske og halvgode på det vitenskapelige. Vi vil ikke ha en hybridløsning med vekt på begge deler. Tar du en vitenskapelig doktorgrad, så skal det være vitenskapelige kriterier som ligger til grunn, og tar du en kunstnerisk doktorgrad, så skal kunstneriske kriterier ligge til grunn for vurderingen.

Stipendiatstillinger er å regne som rekrutteringsstillinger til videre arbeid ved kunstutdanningsinstitusjoner. Reglene i Norge er klare på at man kan bli ansatt på kunstnerisk grunnlag, eller vitenskapelig, men ikke begge.

– Det er vesentlig å få fram de beste søkerne innenfor hver retning, de som er fremragende på sitt felt, enten det er vitenskap eller kunst, slår Tornquist fast.

Les hele forslaget om å opprette ny doktorgrad på regjeringen.no

Sist oppdatert: 2. oktober 2017

Tidslinje

1995

«Kunstnerisk utviklingsarbeid» etableres som begrep i universitets- og høgskoleloven.

1999

Boysen-utvalget, med tidligere musikkhøgskolerektor Bjørn Boysen i spissen, anbefaler opprettelse av et kunstnerisk stipendiatprogram.

2003

Musikkhøgskolen tar opp de første studentene til det kunstneriske stipendiatprogrammet.

2015

Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU) og Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid (NRKU) foreslår å videreføre stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid som gradsgivende doktorgrad.

2016

Universitets og høgskolerådets styre støtter forslaget fra PKU og NRKU.

2017

Kunnskapsdepartementet foreslår å opprette en ny doktorgrad basert på utøvende og skapende kunst, kalt philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid.